Uaktuell problemstilling pr i dag.

Eg har stemt nei to gonger på dette framlegget.

Eg er for EØS-avtala , og meinar medlemskap er uaktuell problemstilling no.

Reservasjonsretten skal nyttast når ein er usamd.

HAR IKKE SVART

HAR IKKE SVART

Her er eg ueinig i premissane som Nei til EU legg til grunn i spørsmålet. Endringa i grunnlova gjeld å kunne avgje suverenitet på sakleg avgrensa område, og innmelding i EU kjem ikkje inn under den bestemmelsen. Eg meiner at medlemskap i EU skal avgjerast av ei bindande folkeavrøysting, og berre slik skal Norge kunne meldast inn i EU. Eg er for endringa i grunnlova fordi det skal ikkje være strengare krav til å inngå internasjonale avtalar enn til å gjere endringar i grunnlova. Idag treng ein 2/3 fleirtal for å endre grunnlova, men ein treng 3/4 fleirtal for å inngå internasjonale avtalar.

Ja, samstundes som det er viktig å presisere at enkelte delar av EØS-avtalen er moden for revidering. Blant anna bør marknadstilgangen for norsk laksefisk stadfestast i avtalen slik at ikkje marknadstilgangen for laks vert brukt som pressmiddel i andre samanhengar.

Ja, ein bilateral handelsavtale vil føre til at ein må forhandle i kvart enkelt tilfelle kvar gong det vert vedteke eit nytt direktiv, regelverk eller forordning. Dette vil føre til eit kolossalt EU-byråkrati kontra det vi har idag, og byråkrati er eg imot :-). I tillegg vil ein bilateral avtale føre til at det vert lettare for EU å stenge norske produkt ute av EU-marknaden enn det er viss ein har ein EØS-avtale i bunn.

Nei. Eg er for konkurranse, og meiner at det er heilt naturleg at også persontrafikk på tog vert konkurranseutsett slik det er gjort på bussar, fly og andre kollektivformer. Viss ikkje dette hadde kommet frå EU, ville nok FrP uansett ha fremja framlegg om det i Stortinget.

Ja, ein må alltid gjere vurderingar i sak til sak om dette er noko som er viktig for Norge, og om det er i innbyggjarane sin interesse å innføre regelverk. Datalagringsdirektivet (DLD) er eit godt eksempel på eit direktiv der reservasjonsretten burde vore nytta, då det svekkar innbyggjarane i Norge sine grunnleggande rettar.

Ja, fordi eg meiner at det ikkje skal vere strengare krav til å inngå ein internasjonal avtale enn det er til å gjere endringar i Grunnlova, slik det er i dag. Vidare er eg ueinig i Nei til EU sin premiss for spørsmålet om at ei slik ordning i større grad vil opne for innmelding i EU. Det følgjer av Grunnlovas § 93 at det åpnast for avgivelse av suverenitet på ”saklig begrenset område”. EU-medlemskap er derimot ikkje eit slikt begrensa område.

Ja, eg vil i så tilfelle føretrekke EØS-avtalen. Likevel meinar eg at delar av avtalen med fordel kunne blitt gjennomgått på nytt med sikte på å gjere endringar.

Eg meinar dette spørsmålet ikkje kan besvarast generelt. Det avgjerande må vere kvar enkelt sak si viktigheit og betydning for landet. Eg er imidlertid åpen for å nytte reservasjonsretten i dei tilfella der dette er å ansjå som naudsynt og så pass viktig for oss at me er villige til å ta konsekvensane av EU sine moglege reaksjonar på dette.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

HAR IKKE SVART

Nei. Slik stoda er no støttar eg KrF sitt standpunkt om at Noreg ikkje bør søkje medlemskap i EU.

KrF støttar dagens paragraf 93, det gjer eg også.

KrF sin politikk er at vårt forhold til EU skal bygge på EØS-avtalen. Avtalen sikrar Noreg si tilknyting til unionen på område som er viktig for handel, og sikrar at vi styrer viktige politikkområde som utanriks, lanbruk og fiskeri sjølve. Handslingrommet i avtalen må vi bruke meir aktivt, mellom anna gjennom å bruke reservasjonsretten.

Slik eg ser det er ein bilateral handelsavtale er ikkje eit alternativ i denne samanhengen.

KrF har endå ikkje drøfta saka.

Ja! I spørsmål som er viktige for Noreg må vi bruke reservasjonsretten mykje meir aktivt. At Noreg har muligheiten til å reservere seg er eit av dei mest sentrale punkta i EØS-avtalen, då må vi også nytte oss av dette rommet.

Nei. Slik stoda er no støttar eg KrF sitt standpunkt om at Noreg ikkje bør søkje medlemskap i EU.

KrF støttar dagens paragraf 93, det gjer eg også.

KrF sin politikk er at vårt forhold til EU skal bygge på EØS-avtalen. Avtalen sikrar Noreg si tilknyting til unionen på område som er viktig for handel, og sikrar at vi styrer viktige politikkområde som utanriks, lanbruk og fiskeri sjølve. Handslingrommet i avtalen må vi bruke meir aktivt, mellom anna gjennom å bruke reservasjonsretten.

Slik eg ser det er ein bilateral handelsavtale er ikkje eit alternativ i denne samanhengen.

KrF har endå ikkje drøfta saka.

Ja! I spørsmål som er viktige for Noreg må vi bruke reservasjonsretten mykje meir aktivt. At Noreg har muligheiten til å reservere seg er eit av dei mest sentrale punkta i EØS-avtalen, då må vi også nytte oss av dette rommet.

MDG har ikke tatt stilling til dette spørsmålet, ettersom det ikke per i dag er en aktuell problemstilling. Norge har sagt nei to ganger i 1972 og 1994, og MDG vil ta gå inn for et standpunkt dersom det blir aktuelt med en ny folkeavstemming en gang i fremtiden.

Vi ser verken behovet for eller problemet med en slik lovendring. Dersom en rådgivende folkeavstemming en gang i fremtiden tar stilling til EU-spørsmålet, forutsetter vi at Stortinget respekterer folkets avgjørelse, uansett utfall.

Demokratisk medbestemmelsesrett er et viktig prinsipp for MDG. Derfor er dagens situasjon problematisk, men MDG ønsker å sammen med andre grønne partier i Europa arbeide for å tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi.

Prinsippielt ville mer normale handelsrelasjoner (på linje med det andre land utenfor Europa har med EU) være å foretrekke fremfor EØS-avtalen på grunn av dens åpenbare demokratiske svakheter. I praktisk politikk vil det være avgjørende at man igjennom normale handelsrelasjoner ville kunne fått opp mot like gode betingelser og tilgang til EUs indre marked som vi i dag har gjennom EØS.

MDG vil gå inn for å bruke reservasjonsretten aktivt overfor direktiver som kommer i strid med Norges muligheter til å føre en grønn politikk. Generelt mener vi at det ofte er lite hensiktsmessig å konkurranseutsette tjenester som er tungt finansiert av det offentlige, som for eksempel kollektivtransport. (Betinget ja.)

Vi mener Norge må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen til å avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for grønn politikk. Hvis dette ikke fungerer må avtalen erstattes av en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. Når det er sagt er EU på flere områder lengre fremme i miljøpolitikken enn Norge, og MDG ser potensiale til gjennomslag gjennom samarbeid med våre søsterpartier i Europa

Raudt er mot både EU-medlemskap og EØS-avtalen.

Dersom einaste alternativ til medlemskap var EØS ville eg føretrekke det. Men det er andre alternativ. Eg ynskjer å erstatte EØS-avtalen med bilaterale handelsavtaler. Noreg er ikkje avhengig av EØS-avtalen slik enkelte prøver å framstille det.

Nei, eg føretrekk ein bilateral handelsavtale.

Ja. Noko av det første eg gjorde då eg vart samferdselsminister i 2005 var å gjere om vedtaket frå Høgre-regjeringa om å konkurranseutsetje drifta av jernbana i Noreg.

Ja, det er ein milepæl at reservasjonsretten er nytta mot postdirektivet. Det bør også skje i andre saker der det er viktig for å sikre norske interesser.

Det spørs om den bilaterale avtalen ivaretek handelsinteressene.

Ja, viss det kjem eit slikt utspel, bør me bruka reservasjonsretten.

Venstre har ikkje tatt stilling til spørsmålet om EU-medlemskap. Personleg er eg for.

Nei, eg føretrekk stemmerett.

Ja. Eg føler vel også grunn til å minne om at EØS er ein handelsavtale, og ein svært god ein sådan.

Det er ikkje noko mål i seg sjølv. Ein bør nytte reservasjonsretten dersom det er heilt nødvendig, slik ein burde gjort i spørsmålet om Datalagringsdirektivet.

Venstre har ikkje teke standpunkt til spørsmålet om EU-medlemskap. Eg personleg er for.

EØS er ein handelsavtale, eg er tvilande til at ein ville kunne få til ein betre handelsavtale enn EØS-avtalen.

Det er vanskeleg å lage noko formel på kor aktivt den bør brukast. Det kjem an på frå sak til sak, men bør berre nyttast når det er heilt naudsynt, til dømes i saka om datalagringsdirektivet.