Jeg har lenge vært tilhenger av et norsk medlemskap i EU. To ganger har et flertall sagt nei til EU, og det både respekterer jeg og forholder jeg med til.

Jeg kommer fra et fylke som har et stort og sterkt eksportretta næringsliv. Regner vi eksport pr. innbygger basert på hvor virksomhetene ligger er Nordland Norges femte største eksportfylke, og EØS avtalen gir næringslivet en forutsigbar og akseptabel tilgang til vårt viktigste marked, det europeiske. Særlig gjelder dette for sjømatnæringa, og EØS avtalen er avgjørende for denne og svært mange arbeidsplasser i Nordland.

Arbeiderpartiet er opptatt av å utnytte de mulighetene og handlingsrommet som ligger i EØS avtalen, der er det fortsatt potensial for at mye kan bli bedre.

Jeg mener at Norge burde blitt medlem av EU, men respekterer og forholder meg til at et flertall i folkeavstemming om spørsmålet har sagt nei.

Jeg mener at EØS-avtalen gir Norge akseptable muligheter for tilgang til det europeiske fellesmarkedet. Nordland eksporterte for ca 14 000 millioner kroner til EU i 2011, avtalen er derfor viktig for mange tusen arbeidsplasser i Nordland.

Arbeiderpartiet er oppptatt av å utnytte de mulighetene og det handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen, der er det fortsatt potensial for å bli bedre.

Min personlige mening er at Norge bør bli medlem i EU.

Jeg anser dette som et irrelevant spørsmål. Arbeiderpartiet vil at en eventuell folkeavstemning og resultatet av denne skal legges til grunn for et eventuelt medlemskap i EU.

Personlig vil jeg foretrekke et EU-medlemskap, men dette skal avgjøres ved folkeavstemning.

Forslaget skal nå til behandling og det er ventet at det endelige direktivet ikke er klart før tidligst i etterkant av valget til Europaparlamentet i 2014. Det er betydelig motstand i mange EU-land mot konkurranse på persontrafikk på jernbane. Det er derfor svært uklart hva det endelige direktivet vil innebære. Dette vet vi altså neppe før tidligst i 2014. Aps politikk er at vi ikke ønsker å konkurranseutsette persontogtjenester. Dette er også slått fast av Statsministeren og Utenriksministeren ved flere anledninger. Den norske regjeringen skriver i EØS-arbeidsprogrammet at «det fra norsk side vil arbeides for at det gis mulighet for nasjonalt handlingsrom, fleksibilitet og gode overgangsordninger». Vår viktigste jobb nå er derfor å samarbeide med andre aktører i Europa som heller ikke ønsker å innføre krav til å konkurranseutsette persontogtjenester.

Jeg mener reservasajonsretten skal benyttes når det er saklig grunn for det, dette må vurderes fra sak til sak

Vektlegging av folkeavstemning bør være det viktigste når man tar en slik avgjørelse. Ser derfor ingen grunn til endring.

Ja, da konkurranseutsetting vil kunne føre til en nedbygging av tilbudet på flere strekninger og ikke minst ute i distriktene. Så dette er viktig for at persontrafikktilbudet opprettholdes og styrkes.

Ingen sterke meninger om dette.

Norge bør utnytte handlingsrommet med hensynet til nasjonale tilpasninger mer.

Helt avhengig av resultatet av slike forhandlinger.

I utgangspunktet ikke.

Kommer an på avtalens innhold.

Det kommer an på saken det gjelder.

Ja, men enkelte deler av avtalen bør nok gjennomgås med sikte på endringer.

Ja der det er nødvendig og viktig for oss som nasjon.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker. Høyre ønsker å reversere bruk av reservasjonsretten i forbindelse med EUs tredje postdirektiv.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker. Høyre ønsker å reversere bruk av reservasjonsretten i forbindelse med EUs tredje postdirektiv.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Nei, jeg mener Norge fremdeles skal stå utenfor EU, men beholde samme tilknytningsform som i dag. Og det er også i samsvar med KrFs program.

Nei, KrF ønsker å beholde dagens §93, og det er jeg svært tilfreds med.

Ja, helt klart. KrF har alltid stått fast på at EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til EU. En god EØS-avtale er det beste redskapet for å holde Norge utenfor EU.

Jeg ser ikke på en bilateral handelsavtale som et alternativ i denne sammenhengen.

KrF har ennå ikke tatt standpunkt i saken. Bruk av reservasjonsretten vil bli diskutert når saken kommer til Stortinget.

I særlig viktige spørsmål må reservasjonsretten brukes aktivt. Jeg mener Norge burde brukt den i større grad enn i dag, men man må heller ikke bruke den ukritisk, for da mister denne retten sin legitimitet.

Nei, Kystpartiet er prinsipielt imot EU.

Nei, Kystpartiet støtter ikke en slik endring av Grunnloven.

Ja, Kystpartiet mener EØS-avtalen er å foretrekke foran norsk EU-medlemskap.

Nei, en bilateral handelsavtale hadde etter Kystpartiets normer vært et bedre alternativ for Norge.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS absolutt bør brukes mot Jernbanepakke IV.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS bør benyttes mer aktivt.

Nei. Det er større grunn enn noen gang å si nei til medlemskap.

Nei. Forslaget til endring er etter mitt syn et taktisk trekk for å gjøre innmelding enklere når det blir aktuelt en dag. (Tilhengerne har ikke gitt opp, men har langsiktig mål om medlemskap.)

EØS-avtalen er blitt inført bak ryggen til folket, uten at det har blitt pekt på alternativer. Det er defensivt å si ja til EØS for å slippe medlemskap i EU. Både EØS og EU-medlemskap er etter mitt syn én stor sak som NKP må vise tydelig motstand mot. Kravet er folkesvstemning om EØS-avtalen etter at handelsavtale er forhandlet.

Bilaterale handelsavtaler har landet gode erfaringer med. Dette er i høyeste grad å foretrekke, framfor å måtte innføre EU-lover i rasende tempo!

Ja. Dette er en sak der reservasjonretten må brukes. Konkurranseutsetting vil etter mitt syn føre til dyrere reiser og dårligere kvalitet på strekninger som ikke er profitable for private selskaper. (For eksempel Nordlandsbanen - som jo burde bli bygget ut til NordNorgebanen. En kampsak for NKP i utallige år!)

Ja. Reservasjonsretten må brukes aktivt så lenge landet har EØS-avtale. Alle regler/lover som ikke er i arbeidsfolks interesser, eller i samfunnets interesser, må det brukes reservasjon mot.

Vil ikke ha noen av delene.

Vil ha bilateral handelsavtale.

NEI – av den enkelte grunn at om det hypotetisk skulle bli et flertall i befolkningen så vil nok også dette bli reflektert blant partiene ved valg.

Ikke nå.

Ja. Gjerne det. Kunne godt ha vært testet noen grenser.

Nei. Det er ingenting som tilsier at det er fornuftig på nåværende tidspunkt.

Nei det gjør jeg ikke. Det bør ikke være nødvendig.

Det har jeg ikke forutsetning for å svare veldig tydelig på. Handel er viktig å regulere gjennom avtaler med de andre europeisk land - men det er langt flere internasjonale forhold man trenger å samarbeid om… For eksempel fattigdomstiltak, felles arbeidsmarked..etc. Hva som kan puttes inn i en bilateral handelsavtale er jeg usikker på. Svaret vil da sannsynligvis være ja.

Erfaringer viser vel at konkurranse har kun en begrenset tids positiv effekt. Men konkurranse kan være sunt for å få inn mer spesifikke krav til driver. Svaret er nei.

Det virker som om reservasjonsretten ikke brukes når det er anledning til det fordi de styrende(les regjering og stortingsflertall) ikke har interesse av å bruke den… En aktiv bruk vil da også vise hvilke politiske prioriteringer som de styrende i landet har… Ut fra mitt ståsted så kan det virke som at engasjementet reiser seg når det gjelder enkelte særinteresser.. Kanskje mer offentlig debatt om alle direktiv som er på trappene kan skape større bevissthet . Debatten er viktig og bevisstheten om konsekvensene av et direktiv - det er konklusjonen og vurderingene ut fra dette som må være avgjørende om reservasjonsretten skal brukes.