Kandidaten har avvist å svare på undersøkelsen.

Støtter ikke en slik endring personlig, men vil være avhengig av om stortingsgruppas flertall stiller representantene fritt eller ikke. Uansett vil det i praksis få liten betydning om det kreves 2/3 eller 3/4 når det har vært en folkeavstemning om spørsmålet. Selv om en folkeavstemning bare er rådgivende, ville det vært utenkelig først å legge ut en sak til folkeavstemning og deretter stemme annerledes i Stortinget enn det folket har gitt råd om.

Vi kjenner ikke utfallet av dette enda, så foreløpig er det for tidlig å si hva som vil skje, men jeg er motstander av å legge persontrafikken på jernbanen ut på anbud. Skulle vi få et slikt pålegg, mener jeg at reservasjonsretten må brukes, og vil argumentere for det. Også dette er et spørsmål der flertallet i stortingsgruppa avgjør, evt. et landsmøte i Arbeiderpartiet.

Jeg synes det er vanskelig å svare generelt på dette. I utgangspunktet mener jeg at reservasjonsretten bør brukes med forsiktighet og spares til de store, viktige sakene, jfr. svaret på spørsmål 5.

Ja, men jeg ser det ikke som realistisk at dette er en aktuell problemstilling i neste stortingsperiode.

Ja. Dette vil etter min mening skape parallellitet til grunnlovsendringer hvor forslag skal ligge over et stortingsvalg. Hvis folket har hatt mulighet til å gi uttrykk for sitt syn i valg eller folkeavstemming, mener jeg at et kvalifisert flertall på 2/3 er tilstrekkelig på samme måte som ved grunnlovsendringer.

Nei, men jeg ser det ikke som aktuelt å forandre Norges tilknytning til EU i neste stortingsperiode.

Jernbanepakke IV er under behandling i EU-systemet og det gjenstår mye før vi vet hva resultatet blir. Det er blant annet betydelig motstand mot forslag i flere EU-land. Arbeiderpartiet er skeptisk til om bruk av konkurranseutsetting er et egnet virkemiddel for å bedre jernbanetilbudet på personsiden. Hvordan dette spørsmålet skal håndterers i Norge, må vi etter min mening ta stilling til når et eventuelt forslag foreligger.

Jeg mener vi skal utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. Reservasjonsretten er et virkemiddel hvis helt sentrale norske interesser står på spill og bruken av denne må veies opp mot ulempene og eventuelle mottiltak mot Norge fra EUs side i hver enkelt sak. På generelt grunnlag er det derfor ikke mulig å svare et klart ja eller nei på spørsmålet.

Ja, men det er ikke realistisk at dette er en aktuell problemstilling i neste stortingsperiode.

Ja. Hvis folket har hatt mulighet til å gi uttrykk for sitt syn i folkeavstemming om EU medlemskap og sagt ja, mener jeg at et flertall på 2/3 i Stortinget er riktig. 2/3 flertall er også i tråd med hvordan Stortinget behandler grunnlovsendringer generelt.

Nei, ikke hvis folket har sagt ja til et EU-medlemskap gjennom folkeavstemning.

Jernbanepakke IV er under behandling i EU-systemet og det gjenstår mye før vi vet hva resultatet blir. Arbeiderpartiet er skeptisk til å konkurranseutsette jernbanetilbudet. Det er også stor motstand mot forslaget i mange EU-land. Hvordan dette spørsmålet skal håndterers i Norge, må vi derfor ta stilling til når et eventuelt forslag foreligger.

Jeg mener vi skal utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser, slik Arbeiderpartiet har gjort i inneværende periode. Både hjemfallsretten og differensiert arbeidsgiveravgift er eksempler på saker der Norge har benyttet handlingsrommet for å ivareta norske interesser. Reservasjonsretten er et virkemiddel hvis helt sentrale norske interesser står på spill og bruken av denne må veies opp mot ulempene og eventuelle mottiltak mot Norge fra EUs side i hver enkelt sak.

Jeg mener reservasjonsretten alltid skal være siste utvei. Først må vi gå i forhandlinger med EU.

Nei, det er viktig å bruke forhandlinger aktivt for å fremme våre standpunkt og påvirke direktivenes innlemmelse i norsk lov. Reservasjonsrett skal alltid være siste utvei.

Nei. Jeg mener vi bør respektere folkets nei.

Jeg er per dags dato usikker. Om man skal vektlegge folkets vilje, som ved et klart flertall ønsker EU-medlemskap, eller om man skal vanskeliggjøre et EU-medlemskap, hvis bare 25 % av stortingsrepresentantene er i mot. Jeg er eu-motstander, men hvis f.eks. EU endrer sin oppbygging og konstruksjon, til f.eks. å kun være et frihandelsområde, og ikke et forsøk på å være en kopi av USA, ha stort byråkrati og egen eu-hær osv. Hvis 2/3-flertall av Stortinget mener forutsetningene er bedre og man bør vurdere EU-medlemskap, og folket har sagt klart ja i en folkeavstemning. Da stiller ting seg annerledes. Et konsekvent nei uansett hva som skjer i fremtiden, er for bastant.

Ja, sannsynligvis. Litt avhengig av hvor realistisk det er å få til en bilateral handelsavtale med EU. Norge er mer avhengig av tilgang EUs markeder, og få til en avtale enn det EU er avhengig av en avtale med Norge.

Nei. Men det kommer an på sak. Jeg mener vi burde ha stått i mot datalagringsdirektivet. Vi bør også bli mer aktive i å delta og påvirke i Brussel. I tilegg savner jeg at norsk media er opptatt av slike saker.

Nei, jeg mener vi skal respektere folkets nei gjennom to avstemminger, til en eventuell ny avstemming sier noe annet.

Ja, hvis folket sier ja i en slik avstemming en gang i fremtiden, bør politikerne lytte til det, og da kan en slik endring av Grunnloven forsvares.

Ja. Men det spørs hvor enkelt og realistisk det vil være å få til en bilateral handelsavtale med EU. Tilgangen til EUs markeder er viktig for Norge, og derigjennom er man også avhengig av en slik avtale. EU er nok i mindre grad avhengig av en slik avtale.

Ja, i noen tilfeller. Vi burde kjempet hardere mot Datalagringsdirektivet. For Norge er det uansett viktig å bruke politisk tyngde på å delta aktivt gjennom påvirkning i Brussel.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Kandidaten har avvist å svare på undersøkelsen: "Har erfaring fra kommune- og fylkestingpolitikk og vil støtte meg til partiets vedtak etterhvert som jeg får kunnskap på alle områder. Avstår derfor å besvare dette nå."

Norge bør ikke bli medlem av EU.

Grunnloven bør ikke endres.

En bør vurdere det som et alternativ.

Nei, men det avhenger selvsagt av innholdet i de bilaterale avtalene.

Kandidaten har avvist å svare på undersøkelsen.

Kommer an på avtalen.