Spørsmål 1
|
Jeg mener at våre nåværende tilknytningsformer fremdeles er den beste løsningen på Norges forhold til EU. Gjennom EØS-avtalen sikres Norge adgang til EUs indre marked og tilgang på samarbeid innenfor blant annet utdanning og forskning. Samtidig slipper vi å miste nasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU, som EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, som særlig ville være utfordrende for vår distrikts- og næringspolitikk. Vi beholder også større utenrikspolitisk handlefrihet der EU-landene nå taler med én stemme.
|
Spørsmål 2
|
EØS-avtalen innebærer full markedsadgang til vårt viktigste eksportmarked, samtidig som vi bevarer selvråderetten over avgjørende områder som landbruk, fiskeri, energi, pengepolitikk og utenrikspolitikk. EØS har vært helt sentral for å sikre at Norge ikke er EU-medlem, med de negative konsekvensene det ville fått for norsk økonomi og demokrati. KrF er ikke villig til å sette norske bedrifter og arbeidsplasser på spill ved å si nei til EØS og deretter risikere en handelsavtale med svekket markedsadgang til vårt viktigste eksportmarked. I stedet mener KrF at Norge i langt større grad enn i dag må utnytte de mulighetene vi har til å påvirke EØS-relevante saker og til å si nei til uakseptable EU-forslag, slik KrF for eksempel sa nei til å underlegge oss EUs finanstilsyn. EØS har demokratiske utfordringer ved at det tas beslutninger i EU som gjøres gjeldende for EØS-området, som Norge i mindre grad har mulighet til å delta i. Dette gjelder imidlertid i hovedsak områder der Norge og EU har mye mer sammenfallende interesser, enn de områdene som ikke omfattes av EØS-avtalen.
|
Spørsmål 3
|
Etter min vurdering vil en bilateral handelsavtale gi oss svekket markedsadgang til Norges viktigste eksportmarked, med negative konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser.
|
Spørsmål 4
|
Jeg mener at vi i større utstrekning må benytte oss av handlingsrommet og muligheten vi har i EØS til å si nei til uakseptable EU-forslag, slik KrF for eksempel sa nei til å underlegge oss EUs finanstilsyn.
|
Spørsmål 5
|
KrF mener at jernbanen er et offentlig ansvar, og staten skal fortsatt ha ansvaret for og eierskapet til infrastrukturen, for koordinering og styring av trafikken og for utvikling av jernbanens rolle.Samtidig har KrF i lengre tid ønsket en jernbanereform for en fornyelse av jernbanen som et viktig samferdselstilbud i Norge. I denne reformen er det allerede åpnet for konkurranse på persontrafikk i Norge. Dette skal gjennomføres gradvis, og formålet er en jernbane med bedre kvalitet, økt frekvens og forutsigbarhet for kundene. Man bør høste erfaringer fra de første trafikkpakkene før man eventuelt går videre til en konkurranseutsetting av hele jernbanenettet. Jernbanepakke IV handler også om mer enn konkurranseutsetting, som for eksempel sikkerhetsaspekter og en del jernbanetekniske momenter.
|
Spørsmål 6
|
KrF stemte våren 2016 mot at Norge skulle underlegges EUs finanstilsyn, og mange av de samme argumentene vil gjøre seg gjeldende her. Vi ønsker ikke å overføre vår suverenitet til ESA i et så viktig område for Norge som energi, så lenge ESA bare skal strø sand på det ACER kommer fram til.
|