I Arbeiderpartiet er det rom for flere ulike syn i EU-spørsmålene, og vi er sterke tilhengere av et politisk samarbeid i Europa, et syn jeg deler fullt ut, selv om jeg personlig ville stemt nei i en eventuell folkeavstemning nå.

Arbeiderpartiet vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen maksimalt gjennom medvirkning tidlig i beslutningsprosessene, det er ikke et mål i seg selv å bruke reservasjonsretten, men i perioden som har gått har vi villet bruke den mer aktivt enn sittende regjering.

EUs ren-energi-pakke har ikke kommet til behandling enda, og vi vil ta stilling til innholdet i denne i god tid før den eventuelt skal behandles i Stortinget.

I flere land i Europa kan minstelønn ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivsmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot minstelønn i Norge. Dette er imidlertid et direktiv som ikke er ferdig behandlet enda, og det er uklart hvordan det vil se ut til slutt. Det er gode muligheter til å få til et unntak om Norge går sammen med andre skandinaviske land som Sverige og Danmark når dette direktivet nå diskuteres i EU.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ja på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Fullt medlemskap i EU er det einaste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss endå meir påverknad i viktige avgjersler, og knytte oss tettare til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjerast gjennom ei folkerøysting.

Ja, EØS-avtalen gir meir rettar til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplassar i mykje større grad enn ein handelsavtale.

Vetoretten er ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel som bør vurderast opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikkje mening å gå inn for å nytte ein vetorett i større utstrekning utan å sjå dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løyse klimautfordringane, treng vi samarbeid på tvers av landegrenser. EU sin fjerde energimarknadspakke gjer nettopp dette og Noreg vil uansett framleis ha kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikkje ramme måten vi fastset lønn i Norden. Verken partane i arbeidslivet eller regjeringa ynskjer eit direktiv som kan gripe inn i lønnsdanninga, inkludert å svekke partane si rolle i lønnsdanninga eller svekke insentiv til å organisere seg.

En urealistisk spørsmålsstilling slik jeg ser det. KrF ønsker ikke å sette EØS-avtalen i spill.

Viktig med vetorett, men bør ikke bruke mer enn helt nødvendig for Norge.

Så vidt jeg kan huske er ikke dette diskutert i KrF. Jeg er noe skeptisk med tanke på forskjeller i levekostnadsnivåer og økonomi i de ulike landene.

Dette er ikkje drøfta i KRF. For meg er det viktig å vite korleis dette vil slå ut for den einskilte, i og med der er store forskjeller i levekostnadsnivå og økonomi i dei ulike landa. Eg lander på eit nei, men med forbehold om meir kunnskap.

MDG tar ikke stilling til spørsmålet om medlemskap, og vil at dette skal avgjøres i en folkeavstemning. Selv er jeg i under visse forutsetning tilhenger av at Norge på sikt melder seg inn i EU, men tidspunktet for en ny EU-kamp er ikke nå. Både EU og Norge må gjøre mye mer for å verne naturen og kutte klimagassutslipp, det må også være det overordnede målet for et fremtidig EU, dersom Norge skal være med i EU.

Må utgreia alternativ til EØS-avtalen før ein bestemmer kva som er rett.

I tillegg til å utforske handlingsrommet i EØS avtalen, støtter jeg politiske vedtak som direkte konfronterer direktiver fra EU, f.eks. mener jeg at bemanningsbransjen skal forbys, avvikles og at arbeidsformidling blir en offentlig oppgave.