Pr i dag er ikke det aktuelt, men Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk samarbeid i Europa.

EØS-avtalen er svært viktig for Norge og har også stor oppslutning blant folk.

Det er mulig, kommer an på sakene.

Ikke slik jeg ser det nå.

I Norge har vi gode ordninger med sterke fagforeninger, men jeg skjønner at fagforeninger i mange land ser det som en mulighet til å bedre lønnsforholdene.

Utredning i spm. 2 kan ikke skade. Kun mer kunnskap!

Spm. 3 er umulig, må vite innholdet i en handelsavtale før det kan velges.

Trepartsammarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Hverken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Spørsmålsstillinga er hypotetisk og helt urealistisk. Jeg ønsker ikke å sette EØS-avtalen på spill med å late som det er mulig å få til en bedre løsning med en tenkt handelsavtale. Brexit burde lært alle det.

Vetoretten er viktig, men vi må kun bruke den i tilfeller der det er helt nødvendig for Norge.

Dette er ikke drøftet i KrF. Min ryggmargsrefleks tilsier skepsis i og med at det er store forskjeller i kostnadsnivå og økonomi i de ulike landene.

MDG ser det per dato ikke som aktuelt å søke EU-medlemskap.

Det er avhengig av avtalen.

Det bør kunne vurderes.

Den norske modellen er basert på trepartssamarbeidet og den har vist å være god for Norge. En lovfestet minstelønn kan fort bli en norm for minstelønn, og den bør i tilfelle være tilpasset lønnsnivået i Norge for å få en reell funksjon utover lønnsdumping.

Det vil jeg ta stilling til når den viktige utredningen fra spørsmål 2 er gjennomført.

Må avvente endelig format på direktivet. Så det er for tidlig å si.

Jeg er i utgangspunkt for norsk medlemskap i EU. Både Norge og EU utvikler seg og vi må foreta en konkret vurdering av tilknytningen på det tidspunkt det blir en aktuell problemstilling. Problemstillingen er ikke aktuell i kommende stortingsperiode.

Jeg ser ikke behovet for en utredning av en annen avtale enn EØS avtalen. EØS avtalen har virket bra. Et medlemskap ville vært bedre.

Det er ikke realistisk med en handelsavtale som gir oss like store fordeler som EØS avtalen når det gjelder mulighet til påvirkning, tilgang til markedet og et bidrag til forpliktende europeisk samarbeid.

Norge bør bli mer selvbevisst i sin praktisering av EØS avtalen. Spørsmålet forutsetter at det er forhold hvor Norge burde benyttet reservasjonsretten hvor dette ikke har blitt gjort, et ja nei spørsmål på dette blir derfor noe upresist. I ethvert samarbeid om det er internasjonalt, europeisk, nordisk eller annet, er det viktig at Norge evner å fremme sine interesser.

Spørsmålet forutsetter en myndighetsoverføring, som ikke er gitt er korrekt, jeg har imidlertid ikke hatt mulighet til å sette med tilstrekkelig inn i spørsmålet til kunne svare.

Det er ikke mulig å svare på dette før en har sett hvordan innretningen på forslaget vil være.