Jeg har hele mitt liv vært skeptisk til Norsk medlemskap i EU. For meg er det viktig med et sterkt politisk samarbeid med Europa, som i dag ivaretas med EØS-avtalen.

I flere land i Europa kan en lovfestet minstelønn kan ha noe for seg, men jeg vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot at det innføres minstelønn i Norge.

Nei, men jeg anser meg som medlem av en internasjonal bevegelse og jeg mener Norge bør søke og være representert i internasjonalt samarbeid. Vi bør derfor ha nær og god dialog med EU. Jeg synes også det er bra at vi har en tilknytning til det europeiske markedet som gir muligheter for norske eksportnæringer.

Ja, dersom utredningen tar utgangspunkt i de problemstillinger Fellesforbundets landsmøte har reist: https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/nyheter/2020/krever-eos-utredning/ En eventuell utredning må blant annet svare på hvor stort handlingsrommet til å motvirke sosial dumping er innenfor EØS-avtalen, om handlingsrommet er utnyttet fullt ut i dag, og om handlingsrommet blir innskrenket eller utvidet dersom vi skal knytte oss til de Europeiske markedene på andre måter. Utredningen må også gi gode svar på hvilke konsekvenser andre alternativer har for markedsadgangen til eksportrettet virksomhet i Norge og hvordan det vil påvirke sysselsettingen i Norge, særlig med tanke på næringer som er viktige for bosetting i distriktene.

Dersom det er usikkerhet rundt konsekvensene av å bytte ut EØS-avtalen med en handelsavtale så foretrekker jeg EØS-avtalen. Jeg tror f.eks. handlingsrommet for å bekjempe sosial dumping er betydelig større enn hva sittende regjering har tatt i bruk, og hvis det er tvil ønsker jeg at vi utforsker handlingsrommet til fulle før vi eventuelt risikerer en endring i markedsadgangen til Europa som kan medføre negative sysselsettingseffekter. Man vet hva man har, men ikke nødvendigvis hva man får.

For meg er det ikke noe poeng i seg selv å bli hverken mer passiv eller aktiv med tanke på å benytte den såkalte reservasjonsretten. Jeg tror ikke antallet reservasjonsvedtak er noe godt mål på om vi tjener Norges interesser bra. Så lenge vi kan føre en arbeidslivspolitikk som vi ser oss tjent med og kan opprettholde kontroll over utviklingen på de samfunnsområder vi anser som viktige så ser jeg ingen grunn til å protestere mot direktiver som Europa har funnet sammen om. Men om det f.eks. ikke viser seg mulig å bekjempe sosial dumping er jeg åpen for å utfordre de direktiver og forordninger som eventuelt sperrer for det.

Usikker, jeg har ikke rukket å sette meg tilstrekkelig inn i saken. Det som imidlertid kommer til å bli sentrale vurderingspunkter for meg i alle diskusjoner om energi er at vi gjør det vi kan for å beskytte konkurransefortrinnet norsk industri har som følge av tilgang på tilstrekkelige mengder rimelig kraft og at vi også i fremtiden kan bruke våre naturgitte fortrinn til å skape gode arbeidsplasser over hele landet vårt.

Neppe. I Norge har vi veldig god erfaring med å overlate lønnsdannelsen til representative arbeidslivsorganisasjoner. Gjennom frontfagsmodellen har vi i stor grad greid å sikre arbeidsplassene i konkurranseutsatt virksomhet samtidig som vi har oppnådd bedre lønns- og arbeidsvilkår enn veldig mange andre land i Europa og verden forøvrig. Jeg har ikke rukket å sette meg tilstrekkelig inn i det nevnte minstelønnsdirektivet, men min første tanke er at så lenge vi bygger videre på og styrker den norske modellen for lønnsfastsettelse så stemmer jeg gjerne for direktiver som gir beskyttelse til arbeidstakere i andre land. Om derimot direktivet skulle legge hindringer i veien for den norske suksessoppskriften, og flytte kontrollen over lønnsdannelsen vekk fra partene i arbeidslivet og over på politikernes bord, så er jeg i mot (og det uavhengig av om politikerne sitter i Norge eller i Brussel). Jeg har i den forbindelse merket meg de bekymringer arbeidslivsorganisasjonene har i anledning direktivet, og jeg er også opptatt av at eventuelle tariff-tomme rom må fylles av representative tariffavtaler fremfor minstelønnsbestemmelser vedtatt av Stortinget. Forhandlingsmakta over lønns- og arbeidsvilkår må fortsatt ligge hos fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene.

På spørsmål om jeg foretrekker EØS-avtalen dersom alternativet er en handelsavtale med EU kommer dette an på handelsavtalens omfang.

En eventuell søknad om medlemskap av EU må avgjøres gjennom folkeavstemning. Jeg mener fullt medlemskap er eneste alternativ til EØS-avtalen.

Å benytte vetoretten er ikke et mål i seg selv, men må vurderes i de enkelte saker.

Lønnsdannelsen skal skje gjennom det etablerte trepartssamarbeidet.