Viser til Arbeiderpartiets politikk om EØS og EU. Den finner dere her: https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/eos/ https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/eu/ Viser ellers til Arbeiderpartiets program som dere finner her: https://www.arbeiderpartiet.no/om/program/

Den bør benyttes i de saker der det er nødvendig.

Veit ikke, men er i utgangspunktet skeptisk til direktivet.

Jeg mener at Norge er godt tjent med EØS-avtalen, og svarer derfor nei på spørsmålet om EU-medlemskap. Jeg mener alternativet til EØS-avtalen er fullt medlemskap, ikke en svakere tilknytning til EU.

Jeg er motstander av norsk EU medlemskap, og mener EØS avtalen er den beste tilknytningen vi kan ha til EU. Det sikrer norsk eksportindustri, samtidig som vi beholder vårt nasjonale handlingsrom. Jeg mener vi skal være mer aktive inn mot EU, og vetoretten er ikke et mål i seg selv, men bør brukes om vi risikerer politikk som er dårlig for arbeidsliv, miljø eller rettferdig fordeling.

Det er programmet vi går til valg på, og jeg vil forbeholde meg retten til å avvente stortingsgruppens behandling i saker som enda ikke er fremlagt Stortinget eller behandlet i programmet.

Mine svar er basert på Fremskrittspartiets program hvor de enkelte standpunkt utdypes.

Jeg tror ikke det er realistisk for Norge å få en bedre avtale enn den vi har i dag.

Det er ikke noe selvstendig mål å bruke vetoretten mer eller mindre. Det må vi ta sak for sak.

Dette er et forslag som heller ikke er vedtatt i EU. Slik forslaget er formulert vil det uansett ikke gjelde land med en større andel arbeidstakere med tariffavtale slik som de skandinaviske landene har.

Siden jeg ikke ønsker å utrede noe alternativ til EØS-avtalen blir det et helt umulig spm å svare på.

Mener at vi bør kunne bli medlem av EU på sikt, fordi det vil kunne gi oss mer påvirkning i viktige beslutninger også for Norge. Dersom vi skal bli medlem av EU må dette avgjøres etter en folkeavstemming.

Mener at det ikke er behov for noen ny, offentlig utredning av EØS-avtalen fordi fordelene ved EØS-avtalene er store og viktige for Norge, og bare ved å se på Brexit så er det tydeliggjort hvilke ulemper det ligger i å skulle forlate EØS. Har ingen tro på at vi kan forhandle oss frem til en bedre handelsavtale enn det EØS-avtalen gir oss.

Foretrekker EØS-avtalene fordi denne sikrer norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Kan ikke se at det er noen grunn til å vedta at vetoretten skal brukes mer aktivt. Bruk av vetoretten må sees opp mot hver enkelt sak. Å vedta i seg at den skal brukes mer fremstår som meningsløst.

Synes ikke at vetoretten skal brukes mot EUS Energipakke 4. Vi må samarbeide på tvers av landegrensene dersom vi skal løse klimautfordringene vi står overfor, og et samarbeid med EU om dette er ønskelig. Norge beholder uansett kontrollen over energipolitikken nasjonalt.

Så vidt jeg vet så støtter verken partene i arbeidslivet eller regjeringen et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen i Norge. En slik inngripen går mot trepartsamarbeidet som er viktig i norsk arbeidsliv. En slik inngripen vil også svekke partenes rolle og også kunne svekke insentivene til å være fagorganisert.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Det er smale svarkategorier på komplekse spørsmål. Svarene må derfor brukes med varsomhet. Eksempelvis det første spørsmålet, om jeg mener at Norge bør bli medlem av EU. Jeg vil ikke sende medlemssøknad i dag, men jeg mener at det er en god langsiktig løsning for å få den påvirkningen som både jeg og Nei til EU savner i enkeltsaker. I mangel av mulighet for utdypning har jeg svart 'Ja' på dette spørsmålet. Tilsvarende forbehold og utdypning har jeg også på andre spørsmål.

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning.

MDG støtter en videreføring av EØS-avtalen.

Vi tror man kan oppnå mer innenfor EØS enn utenfor. Sammen med våre europeiske søsterpartier vil De Grønne arbeide for reformer i EU-systemet og i EØS-avtalen, med mål om mer innsyn, mer demokrati, mer deltakelse og bedre ivaretakelse av menneskerettigheter og klima- og miljøhensyn. Vil være svært positive til å utrede hvordan dette kan gjøres gjennom en formalisert avtaleverk med EU, slik som EØS-avtalen.

MDG vil ta i bruk reservasjonsretten i avtalen, for eksempel mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn, eller som undergraver arbeiderrettigheter eller matsikkerhet

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4)

Vi har merket oss at direktivet ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være.

Stå på Nei til EU!

I tillegg til å bruke vetoretten i EØS mot myndighetsoverføringen i EUs energipakke 4, vil SV melde Norge ut av EUs energipakke 3 og ACER.

Norge må avvente det endelige formatet på direktivet før vi kan ta eksplisitt stilling til dette. Jeg har forståelse for målet EU ønsker å oppnå, nemlig å bedre levestandarden og lønnsvilkårene til de lavest lønnede i Europa, men et direktiv bør ikke utfordre det norske trepartssamarbeidet, den kollektive lønnsdannelsen eller insentivet til å fagorganisere seg.

Venstre stiller samme valgliste i alle tre valgkretser i Viken. Dvs at jeg er andrekandidat i både Akershus, Buskerud og Østfold valgkrets.

V har ikke en vedtatt politikk for dette. Vi vil ta stilling til saken når den kommer til behandling i Stortinget.