Til punkt 1 vil jeg si at et EU medlemskap for Norge nå ikke er aktuelt, om Norge skal inn i EU må vi ha en bred prosess og ny folkeavstemming, slik jeg ser det bygger vi på EØS avtalen som vårt samarbeid med EU. Og vårt handlingsrom i EØS avtalen må brukes aktivt for å sikre Norske intresser i arbeid mot sosial dumping, reservasjoner og krav til at andre land følger opp regelverket.

Spørsmål 3: Det avhenger av om handelsavtalen er bedre eller dårligere for norske folk og bedrifter. Er handelsavtalen bedre enn dagens EØS avtale støtter jeg selvfølgelig det som er til det beste for det norske folk og næringsliv

Spørsmål 3: Det avhenger av om handelsavtalen er bedre eller dårligere for norske folk og bedrifter. Er handelsavtalen bedre enn dagens EØS avtale støtter jeg selvfølgelig det som er til det beste for det norske folk og næringsliv

Spørsmål 6: Så lenge det er fri flyt av arbeidskraft støtter jeg en minstelønn, men har også foreslått en økt minstelønn i Norge da minstelønnen i Norge skal avgjøres i Norge, ikke Brussel. Norge er et av få land som ikke har minstelønn i dag. FrP har flere ganger foreslått dette, men de øvrige partiene har stemt imot oss. Innføring av nasjonal minstelønn vil redusere sosial dumping og trygge arbeidsplassene til spesielt norske håndtverkere

Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Til spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Spørsmålsstillingen er hypotetisk og urealistisk. Jeg ønsker ikke å sette EØS-avtalen i spill ved å late som om det er mulig å få til en bedre løsning med en tenkt handelsavtale. Brexit burde lært alle dette.

Vetoretten er viktig, men den må ikke brukes med mindre det er helt nødvendig for Norge.

Dette har vi ikke drøftet i KrF, men mitt utgangspunkt er at jeg er skeptisk gitt de store forskjellene i levekostnadsnivå og økonomi i de ulike landene.

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning. Personlig er jeg i mot norsk medlemskap, særlig av hensyn til norsk landbruk, distriktspolitikken og hensynet til nasjonal forvaltning av naturressursene. Samtidig er jeg svært glad for EU sin sterke rolle i verden, og pådriverrolle i både klima- og miljøpolitikken, og i viktige politikkområder som dyrevelferdsregelverk og arbeidslivsreguleringer.

Vi tror man kan oppnå mer innenfor EØS enn utenfor. Sammen med våre europeiske søsterpartier vil De Grønne arbeide for reformer i EU-systemet og i EØS-avtalen, med mål om mer innsyn, mer demokrati, mer deltakelse og bedre ivaretakelse av menneskerettigheter og klima- og miljøhensyn. Vil være svært positive til å utrede hvordan dette kan gjøres gjennom en formalisert avtaleverk med EU, slik som EØS-avtalen.

Det kommer an på. MDG vil ta i bruk reservasjonsretten i avtalen, for eksempel mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn, eller som undergraver arbeiderrettigheter eller matsikkerhet.

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4).

Vi har merket oss at direktivet ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være. Det er viktig at alle parter i Norge og i EU følger med på at ulike grupper arbeidstagere ikke faller mellom flere stoler når det kommer til arbeidsvilkår, herunder minstelønn. Dette gjelder særlig arbeidstagere fra andre land, og transportarbeidere.

Norge må avvente det endelige formatet på direktivet før vi kan ta eksplisitt stilling til dette. Jeg har forståelse for målet EU ønsker å oppnå, nemlig å bedre levestandarden og lønnsvilkårene til de lavest lønnede i Europa, men et direktiv bør ikke utfordre det norske trepartssamarbeidet, den kollektive lønnsdannelsen eller insentivet til å fagorganisere seg.

Viser til Arbeiderpartiets politikk om EØS og EU. Den finner dere her: https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/eos/ https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/eu/ Viser ellers til Arbeiderpartiets program som dere finner her: https://www.arbeiderpartiet.no/om/program/

Den bør benyttes i de saker der det er nødvendig.

Veit ikke, men er i utgangspunktet skeptisk til direktivet.

Jeg mener at Norge er godt tjent med EØS-avtalen, og svarer derfor nei på spørsmålet om EU-medlemskap. Jeg mener alternativet til EØS-avtalen er fullt medlemskap, ikke en svakere tilknytning til EU.

Jeg er motstander av norsk EU medlemskap, og mener EØS avtalen er den beste tilknytningen vi kan ha til EU. Det sikrer norsk eksportindustri, samtidig som vi beholder vårt nasjonale handlingsrom. Jeg mener vi skal være mer aktive inn mot EU, og vetoretten er ikke et mål i seg selv, men bør brukes om vi risikerer politikk som er dårlig for arbeidsliv, miljø eller rettferdig fordeling.

Det er programmet vi går til valg på, og jeg vil forbeholde meg retten til å avvente stortingsgruppens behandling i saker som enda ikke er fremlagt Stortinget eller behandlet i programmet.

Mine svar er basert på Fremskrittspartiets program hvor de enkelte standpunkt utdypes.

Jeg tror ikke det er realistisk for Norge å få en bedre avtale enn den vi har i dag.

Det er ikke noe selvstendig mål å bruke vetoretten mer eller mindre. Det må vi ta sak for sak.

Dette er et forslag som heller ikke er vedtatt i EU. Slik forslaget er formulert vil det uansett ikke gjelde land med en større andel arbeidstakere med tariffavtale slik som de skandinaviske landene har.

Siden jeg ikke ønsker å utrede noe alternativ til EØS-avtalen blir det et helt umulig spm å svare på.

Mener at vi bør kunne bli medlem av EU på sikt, fordi det vil kunne gi oss mer påvirkning i viktige beslutninger også for Norge. Dersom vi skal bli medlem av EU må dette avgjøres etter en folkeavstemming.

Mener at det ikke er behov for noen ny, offentlig utredning av EØS-avtalen fordi fordelene ved EØS-avtalene er store og viktige for Norge, og bare ved å se på Brexit så er det tydeliggjort hvilke ulemper det ligger i å skulle forlate EØS. Har ingen tro på at vi kan forhandle oss frem til en bedre handelsavtale enn det EØS-avtalen gir oss.

Foretrekker EØS-avtalene fordi denne sikrer norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Kan ikke se at det er noen grunn til å vedta at vetoretten skal brukes mer aktivt. Bruk av vetoretten må sees opp mot hver enkelt sak. Å vedta i seg at den skal brukes mer fremstår som meningsløst.

Synes ikke at vetoretten skal brukes mot EUS Energipakke 4. Vi må samarbeide på tvers av landegrensene dersom vi skal løse klimautfordringene vi står overfor, og et samarbeid med EU om dette er ønskelig. Norge beholder uansett kontrollen over energipolitikken nasjonalt.

Så vidt jeg vet så støtter verken partene i arbeidslivet eller regjeringen et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen i Norge. En slik inngripen går mot trepartsamarbeidet som er viktig i norsk arbeidsliv. En slik inngripen vil også svekke partenes rolle og også kunne svekke insentivene til å være fagorganisert.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Det er smale svarkategorier på komplekse spørsmål. Svarene må derfor brukes med varsomhet. Eksempelvis det første spørsmålet, om jeg mener at Norge bør bli medlem av EU. Jeg vil ikke sende medlemssøknad i dag, men jeg mener at det er en god langsiktig løsning for å få den påvirkningen som både jeg og Nei til EU savner i enkeltsaker. I mangel av mulighet for utdypning har jeg svart 'Ja' på dette spørsmålet. Tilsvarende forbehold og utdypning har jeg også på andre spørsmål.

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning.

MDG støtter en videreføring av EØS-avtalen.

Vi tror man kan oppnå mer innenfor EØS enn utenfor. Sammen med våre europeiske søsterpartier vil De Grønne arbeide for reformer i EU-systemet og i EØS-avtalen, med mål om mer innsyn, mer demokrati, mer deltakelse og bedre ivaretakelse av menneskerettigheter og klima- og miljøhensyn. Vil være svært positive til å utrede hvordan dette kan gjøres gjennom en formalisert avtaleverk med EU, slik som EØS-avtalen.

MDG vil ta i bruk reservasjonsretten i avtalen, for eksempel mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn, eller som undergraver arbeiderrettigheter eller matsikkerhet

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4)

Vi har merket oss at direktivet ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være.

Stå på Nei til EU!

I tillegg til å bruke vetoretten i EØS mot myndighetsoverføringen i EUs energipakke 4, vil SV melde Norge ut av EUs energipakke 3 og ACER.

Norge må avvente det endelige formatet på direktivet før vi kan ta eksplisitt stilling til dette. Jeg har forståelse for målet EU ønsker å oppnå, nemlig å bedre levestandarden og lønnsvilkårene til de lavest lønnede i Europa, men et direktiv bør ikke utfordre det norske trepartssamarbeidet, den kollektive lønnsdannelsen eller insentivet til å fagorganisere seg.

Venstre stiller samme valgliste i alle tre valgkretser i Viken. Dvs at jeg er andrekandidat i både Akershus, Buskerud og Østfold valgkrets.

V har ikke en vedtatt politikk for dette. Vi vil ta stilling til saken når den kommer til behandling i Stortinget.

Fra programmet: «Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk samarbeid i Europa. Ved to tidligere folkeavstemninger har vi derfor anbefalt å si ja til norsk medlemskap. Samtidig er det hos oss rom for ulike syn i EU-spørsmålet.»

Vi ønsker ikke å signalisere til våre europeiske naboer og avtalepartnere at vi planlegger å si opp en avtale som i sum har tjent Norge godt, men vi har lave skuldre i dette spørsmålet – mer forskning og kunnskap om europeisk samarbeid og EØS-avtalen er bra.

Arbeiderpartiet vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen maksimalt gjennom å medvirke tidlig i beslutningsprosesser og ved å gjennomføre kraftfulle tiltak for et organisert arbeidsliv. Om nødvendig må vi også bruke reservasjonsretten, men det er ikke noe mål i seg selv. I perioden som har gått, har vi imidlertid ønsket å bruke reservasjonsretten i spørsmål hvor regjeringen ikke har ønsket det.

EUs ren-energi-pakke har ikke kommet til behandling enda, og vi vil ta stilling til innholdet i denne i god tid før den eventuelt skal behandles i Stortinget.

I flere land i Europa kan en lovfestet minstelønn kan ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot at det innføres minstelønn i Norge. Dette er imidlertid et direktiv som ikke er ferdig behandlet enda, og det er helt uklart hvordan det vil se ut til slutt. Det er gode muligheter til å få til et slikt unntak om Norge går sammen med land som Sverige og Danmark når dette direktivet nå diskuteres i EU.

Jeg mener vi bør bruke handlingsrommet mer, men ikke nødvendigvis den såkalte reservasjonsretten. Den er dog og skal være tilgjengelig for helt særskilte tilfeller, så jeg utelukker ikke at den kan brukes, men jeg sier nei til spørsmålet om å bruke den 'mer aktivt'.

Jeg tolker det slik at dere viser til 'Ren Energi-pakken' (det finnes ikke noen Energipakke 4, det var en tidlig arbeidstittel som ble forlatt før pakken ble vedtatt). Lurt å bruke riktig navn, tenker jeg.

Ikke noe enkelt svar på spørsmålet da dette er avhengig av hvordan dette avstemmes med vår forhandlingsbaserte modell for lønnsfastsettelse, som er det viktigste i vår sammenheng. Men at EU tar større sosialt ansvar for å sikre anstendige lønns- og arbeidsforhold er i seg selv en bra utvikling. 'Vet ikke'-svaret brukes derfor mer som 'kommer an på' her.

Spørsmålet om norsk EU-medlemsskap er ikke er en aktuell politisk sak, så jeg kommer ikke itl å fremme forslag denne perioden om at Norge bør søke medlemsskap.

Spørsmålene 2 og 3 lar seg ikke besvare fordi de forutsetter at man har en motpart som en villig til å forhandle, og det har man ikke. Angående spørsmål 2: Norsk industri er helt avhengig av tilgang til det europeiske markedet. EØS-avtalen gir oss like rammebetingelser. Det er ingenting som tilsier at EU vil være villig til å forhandle med Norge om en frihandelsavtale. Hvorfor skulle de det? Spørsmålet er ikke noe Norge kan gjøre på egenhånd, men noe man måtte gjøre sammen med EU/EØS landene.

Spørsmålet er hypotetisk, og lar seg ikke besvare. Da gjenstår kun WTO-reglene som gjør at vi vil bli overkjørt handelspolitisk. I tillegg til EØS bør Norge ta initiativ til å etablere en frihandelsavtalen med UK, Canada og US.

Spørsmål 3 om å støtte EØS dersom et alternativ er handelsavtale er umulig å svare på uten at vi kjenner alternativet.

Norge og Europa: Den Europeiske Union (EU) ble i sin tid opprettet med formål om å fremme fred, frihet og samhandel i Europa. I den senere tid har imidlertid EU utviklet seg i overnasjonal retning. Overstyringen fra Brüssel var en viktig grunn til Brexit. Man har beveget seg vekk fra de opprinnelige tankene, og beveget seg mot et overnasjonalt byråkrati i Brüssel som legger hindringer i veien for folk flest. Derfor er FrP imot norsk medlemskap i EU. EØS-avtalen sikrer norsk adgang til EUs indre marked, og er av vital betydning for norsk næringsliv. Det er viktig med forutsigbarhet og klare regler for handel i EØS-området. FrP vil arbeide for å forbedre EØS-avtalen med sikte på å sikre norske interesser. Avtalen må på enkelte områder tolkes strengere, og om nødvendig reforhandles, for å bedre ivareta norsk suverenitet og nasjonale interesser. Vi vil også følge nøye med på Storbritannias erfaringer med handelsavtalen de har med EU. Det er helt nødvendig å redusere eksporten av, og tilgangen til, norske velferdsytelser, samt benytte muligheten til permanent grensekontroll. Vi må i større grad utnytte handlingsrommet ved bruk av tilpasningstekster og reservasjonsretten. Ytre Schengen-grense er under sterkt press, og flere Schengenland har liten evne til å kontrollere egen yttergrense, med de følger at personer ukontrollert strømmer illegalt inn i Schengenområdet. Denne problemstillingen må gripes tak i og løses, dersom avtalen skal videreføres i sin nåværende form. Norge bør bidra til å styrke Schengens yttergrenser. I Europa som område vil vi arbeide for en liberalisering av økonomien for å fremme vekst og velferdsutvikling. Det er viktig med et godt samarbeid med Europa for å søke gode løsninger når det gjelder spørsmål om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet. Det er viktig at rammebetingelsene i EØS- området er konkurransedyktig med resten av verden og at ikke sær- europeiske regler bidrar til å utkonkurrere virksomheter i en internasjonal konkurranse. Fremskrittspartiet vil: • arbeide for et fortsatt nei til norsk medlemskap i EU • at norsk eksport av olje, gass, fisk og elektrisk strøm dreier seg om viktige nasjonale ressurser som skal være underlagt norsk lovgivning og jurisdiksjon • heve terskelen for å få del i norske velferdsgoder i forbindelse med arbeidsinnvandring fra EU. Disse ytelsene bør lønns- og prisjusteres • vurdere fortløpende om Norge er tjent med fortsatt medlemskap i Schengen dersom man ikke får kontroll på yttergrensene • at Norges handel med EU skal styres gjennom EØS-avtalen, men deler av EØS-avtalen bør reforhandles • ikke akseptere at Norge går med i en felles europeisk asyl- og innvandringspolitikk

FrP mener at EØS-avtalen er svært viktig for norsk økonomi og for norske bedrifter, men mener at deler av den bør reforhandles. Alternativer til EØS-avtalen vil være resultat av en lang forhandlingsprosess med EU.

Dette kommer an på hvordan en annen avtale vil se ut. Per i dag er det EØS-avtalen som gir best markedsadgang. Utformingen av en handelsavtale vil være avhengig av en lang forhandlingsprosess med EU.

For FrP er det avgjørende i spørsmålet om energipakke 4 at vi sikrer nasjonal kontroll over både eierskapet og bruken av våre naturressurser. Det pågår nå en jobb av norske myndigheter, for å se på de ulike rettsakten som ren energipakke inneholder, for å kunne gjøre en vurdering.

Fremskrittspartiet ønsker en nasjonal minstelønn og er positive til initiativet i EU for å få det på plass. Ved å innføre en nasjonal minstelønn vil vi sikre at enhver arbeidstaker får en anstendig minstelønn.

Jeg mener EU-medlemskap er det eneste som kan ivareta norske interesser bedre enn EØS-avtalen gjør i dag. Om vi skal søke medlemskap må i så fall besluttes etter en folkeavstemning. Når det gjelder bruken av reservasjonsretten må det gjøres en helhetsvurdering opp mot konsekvensene av å bruke den. Reservasjonsretten er reell, men den har en kostnad. Til slutt: Forslaget om minstelønnsdirektiv er ikke noe verken regjeringen eller partene arbeidslivet ønsker, og det har vi markert tydelig til EU. Flere EU-land tenker som oss her. Poenget er at vi ikke ønsker at det skal gripes inn i lønnsdannelsen eller svekke incentivene til organisering i arbeidslivet.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Er tilhenger av fullt EU-medlemskap og tar stilling i hver enkelt sak.

KrFs politikk er at vi ønsker videreført dagens tilknytning til EU gjennom EØS, og jeg vil selvsagt være lojal mot det og jobbe for det.

Spørsmål 6 har vi ikke drøfta, men med de store sosiale og økonomiske forskjellene som er internt mellom EU-landene frykter jeg at det vil ha begrenset effekt.

Personlig mener jeg overnasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse vår tids store utfordringer, ikke minst klima- og naturkrisen. Derfor er jeg tilhenger av norsk medlemskap i EU, men på MDGs landsmøte stemte jeg for at MDG som parti ikke skal ta stilling nå til om Norge bør bli medlem av EU, og overlate spørsmålet til en eventuell folkeavstemning. Jeg mener vi må ha respekt for at dette er et spørsmål med sterke følelser på begge sider, og at det er mye viktigere nå å samle alle krefter for en ny og offensiv klima- og miljøpolitikk i Norge, i tett samarbeid med Europa og resten av verden.

MDG støtter en videreføring av EØS-avtalen og ønsker å styrke Norges samarbeid med EU. Jeg har ikke noe mot å innhente mer kunnskap så lenge alle alternativer kommer på bordet, også et tettere samarbeid med EU enn i dag.

Ja, jeg tror Norge kan oppnå mer innenfor EØS enn utenfor. Sammen med våre europeiske søsterpartier vil De Grønne arbeide for reformer i EU-systemet og i EØS-avtalen, med mål om mer innsyn, mer demokrati, mer deltakelse og bedre ivaretakelse av menneskerettigheter og klima- og miljøhensyn. Vil være svært positive til å utrede hvordan dette kan gjøres gjennom en formalisert avtaleverk med EU, slik som EØS-avtalen.

Ja, MDG mener vi må ta i bruk reservasjonsretten i avtalen, for eksempel mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn, eller som undergraver arbeiderrettigheter eller matsikkerhet.

Nei. Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4).

Det har jeg ikke tatt stilling til, og siden direktivet ikke er merket som EØS-relevant, så er det heller ikke aktuelt å innføre i Norge. Det er viktig for oss er å holde fast på vår velfungerende modell i Norge og Norden der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, men om en lovbestemt minstelønn kan være positivt for arbeideres rettigheter i andre land, så mener jeg det kan være en god ide.

Spørsmålet er meningsløst. EØS er bl.a. en handelsavtale.

Spørsmålet skiller ikke mellom mye myndighetsoverføring og lite, som 4. e-markedspakke er, og derfor akseptabelt.

Spørsmål 3 kommer jo an på hva slags handelsavtale som eventuelt har blitt forhandlet fram.

Spørsmål 4: mer aktivt enn null, som i dag, er jeg for. Men jeg mener det er svært begrenset hvor aktivt vetoretten kan brukes før den truer avtalens eksistensgrunnlag.

Spørsmål 6: Dette foreslåtte direktivet er ikke EØS-relevant, og vil heller ikke gjelde for noen av de nordiske landene som har kollektive avtaler som modell, så jeg har derfor ikke brukt energi på å sette meg inn i det. Men noterer meg at Den Europeiske Faglige Samorganisasjonen er positive.

Under 3) forutsetter selvsagt svaret mitt at en eventuell handelsavtale blir god nok

Under 6) er svaret mitt knyttet til at en lovbestemt minstelønn må vurderes i lys av at den kan bli brukt til å presse lønnsnivået nedover

Må avvente endelig format på direktiv. For tidlig å si.

Så lenge det er en del av direktivet at land som bruker tariffavtaler for å fastsette lønnsnivået ikke skal bli tvunget til å innføre en lovbestemt minstelønn.

På sikt, ja.

Kommer an på saken.

Ja og NEI. Det er alltid klokt å reforhandle avtaler man ikke er fornøyd med.

Umulig å svare konkret på det. Det avhenger jo helt av hva vi får ut av forhandlingene.

Tja, mer negativ enn positiv.

Hvorfor bruke tid på å utrede noe som fungerer.

Ikke med mindre det er helt nødvendig.

Det er ikke en veldig inngripende myndighetsoverføring.

Støtter trepartssamarbeidet i Norge og måten vi forhandler lønn på her. Mulig minstelønn kan passe godt i EU-land som ikke har et like godt utviklet forhandlingssystem som oss.

Spørsmålsstillinga er hypotetisk og helt urealistisk. Jeg ønsker ikke å sette EØS-avtalen på spill med å late som det er mulig å få til en bedre løsning med en tenkt handelsavtale. Brexit burde lært alle det.

Vetoretten er viktig, men vi må kun bruke den i tilfeller der det er helt nødvendig for Norge.

Dette er ikke drøftet i KrF. Min ryggmargsrefleks tilsier skepsis i og med at det er store forskjeller i kostnadsnivå og økonomi i de ulike landene.

Vi har merket oss at direktivet ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være.

Ja, dersom folket vil, og gir uttrykk for det i en folkeavstemming. Det kan være aktuelt med en folkeavstemmng i løpet av de nærmeste fem-ti årene, da ingen født etter1976 har fått sagt meningen sin om dette spørsmålet. Jeg brenner personlig verken for eller mot medlemskap, men ser definitivt de positive sidene ved et samlet Europa, når vi ser presset fra USA, Kina og Russland.

Ja. Spørsmålet er dessuten formulert slik at det er et alternativ.

Det kommer an på sak.

Nei, i utgangspunktet ikke, dersom det ikke kommer frem nye opplysninger.

Må avvente endelig format på direktiv. For tidlig å si.

Pr i dag er ikke det aktuelt, men Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk samarbeid i Europa.

EØS-avtalen er svært viktig for Norge og har også stor oppslutning blant folk.

Det er mulig, kommer an på sakene.

Ikke slik jeg ser det nå.

I Norge har vi gode ordninger med sterke fagforeninger, men jeg skjønner at fagforeninger i mange land ser det som en mulighet til å bedre lønnsforholdene.

Utredning i spm. 2 kan ikke skade. Kun mer kunnskap!

Spm. 3 er umulig, må vite innholdet i en handelsavtale før det kan velges.

Trepartsammarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Hverken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Spørsmålsstillinga er hypotetisk og helt urealistisk. Jeg ønsker ikke å sette EØS-avtalen på spill med å late som det er mulig å få til en bedre løsning med en tenkt handelsavtale. Brexit burde lært alle det.

Vetoretten er viktig, men vi må kun bruke den i tilfeller der det er helt nødvendig for Norge.

Dette er ikke drøftet i KrF. Min ryggmargsrefleks tilsier skepsis i og med at det er store forskjeller i kostnadsnivå og økonomi i de ulike landene.

MDG ser det per dato ikke som aktuelt å søke EU-medlemskap.

Det er avhengig av avtalen.

Det bør kunne vurderes.

Den norske modellen er basert på trepartssamarbeidet og den har vist å være god for Norge. En lovfestet minstelønn kan fort bli en norm for minstelønn, og den bør i tilfelle være tilpasset lønnsnivået i Norge for å få en reell funksjon utover lønnsdumping.

Det vil jeg ta stilling til når den viktige utredningen fra spørsmål 2 er gjennomført.

Må avvente endelig format på direktivet. Så det er for tidlig å si.

Jeg er i utgangspunkt for norsk medlemskap i EU. Både Norge og EU utvikler seg og vi må foreta en konkret vurdering av tilknytningen på det tidspunkt det blir en aktuell problemstilling. Problemstillingen er ikke aktuell i kommende stortingsperiode.

Jeg ser ikke behovet for en utredning av en annen avtale enn EØS avtalen. EØS avtalen har virket bra. Et medlemskap ville vært bedre.

Det er ikke realistisk med en handelsavtale som gir oss like store fordeler som EØS avtalen når det gjelder mulighet til påvirkning, tilgang til markedet og et bidrag til forpliktende europeisk samarbeid.

Norge bør bli mer selvbevisst i sin praktisering av EØS avtalen. Spørsmålet forutsetter at det er forhold hvor Norge burde benyttet reservasjonsretten hvor dette ikke har blitt gjort, et ja nei spørsmål på dette blir derfor noe upresist. I ethvert samarbeid om det er internasjonalt, europeisk, nordisk eller annet, er det viktig at Norge evner å fremme sine interesser.

Spørsmålet forutsetter en myndighetsoverføring, som ikke er gitt er korrekt, jeg har imidlertid ikke hatt mulighet til å sette med tilstrekkelig inn i spørsmålet til kunne svare.

Det er ikke mulig å svare på dette før en har sett hvordan innretningen på forslaget vil være.

Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk samarbeid i Europa. Ved to tidligere folkeavstemninger har vi derfor anbefalt å si ja til norsk medlemskap. Samtidig er det hos oss rom for ulike syn i EU-spørsmålet.

Har svart veit ikkje der eg førebels ikkje har godt nok grunnlag for å svare.

FrP mener at EØS-avtalen er svært viktig for norsk økonomi og for norske bedrifter, men mener at deler av den bør reforhandles. Alternativer til EØS-avtalen vil være resultat av en lang forhandlingsprosess med EU.

Dette kommer an på hvordan en annen avtale vil se ut. Per i dag er det EØS-avtalen som gir best markedsadgang. Utformingen av en handelsavtale vil være avhengig av en lang forhandlingsprosess med EU.

For FrP er det avgjørende i spørsmålet om Energipakke 4 at vi sikrer nasjonal kontroll over eierskapet. Det pågår nå en jobb fra norske myndigheter for å se på de ulike rettsakten som ren energipakke inneholder, for å kunne gjøre en vurdering.

Fremskrittspartiet ønsker en nasjonal minstelønn og er positive til initiativet i EU for å få det på plass. Ved å innføre en nasjonal minstelønn vil vi sikre at enhver arbeidstaker får en anstendig minstelønn.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ønsker ikke et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Det må alltid gjennomgås avtaler om de er til det beste for Norges innbyggere. For meg er EØS avtalen helt ok, men det bør hele tiden vurderes kost nytte

MDG tek ikkje stilling til medlemsskap, og meiner at eit eventuelt medlemsskap må avgjerast ved folkerøysting. Skulle det bli ein slik, ville eg røysta NEI. Mat er heilt grunnleggjande. Auka sjølvforsyning er solidarisk i ei verd der matsuvereniteten blir truga av frihandel og store selskap. Eg kan ikkje godta tollfridommen på mat som EU inneber. Handlingsrommet til å heve prisen for å styrke dyrevelferd, miljøtilstand og løn til bonden og fiskaren kan me ikkje gje frå oss - snarare bør me styrke det. Importauken frå RÅK-varer og tollfrie kjøt- og ostekvoter må reverserast.

EØS er ikkje perfekt, men gir mange fordelar og trygg føreseielegheit for norsk arbeidsliv. Av omsyn til styringsstabilitet og kritisk behov for å fokusere kreftene på natur- og klimaløysingar er det ikkje ein prioritert sak for meg å reforhandle no. Men me bør bruke vetoretten meir aktivt, særleg i spørsmål der arbeidsrettar, sjølvforsyning og miljøomsyn er dårleg tent med EØS-direktiv. MDG vil vidareføre det grunnleggjande prinsippet om at lønsforhandlingar skjer mellom partene i arbeidslivet. Elles er me tilhengarar av sterkare samarbeid med EU på klima- og flyktningspørsmål.

Me meiner ACER er solidarisk og riktig. Korvidt verda klarar klimamåla er eit være eller ikkje-vere for milliardar av menneske, allereie i mi generasjon (1993) si levetid. Energisamarbeid gjer overgangen til fornybare kraftsystem enklare, og vasskraft er ein 'indrefilet' i kraftsystemet som kan hjelpe å regulere. Samstundes vil eg understreke naturomsyn går framfor lønsemd i energispørsmål for MDG, og me vil behalde norsk eigarskap over vasskrafta.

EØS avtalen er en tvangstrøye på vårt folkestyre og svekker derfor tilliten til Stortinget. EØS avtalen innebærer en samfunnsorganisering hvor folkevalgt styring av markedsøkonomien og innholdet i den private eiendomsretten må vike i forhold uregulert flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidsfolk over Norges landegrenser. Dette skaper stadig større forskjeller mellom folk , næringer og geografiske distrikter i Norge. Stortinget må bli viktigere. Da må folk støtte Sp sin strid for å få Norge ut av EØS !!

Vanskelig å svare på om man vil ha en handelsavtale med EU istedenfor EØS når man ikke vet hva handelsavtalen inneholder. Men en offentlig utredning av alternativer til EØS kan kanskje gi svar på hva man bør velge.

Norge må avvente det endelige formatet på direktivet før vi kan ta eksplisitt stilling til dette. Jeg har forståelse for målet EU ønsker å oppnå, nemlig å bedre levestandarden og lønnsvilkårene til de lavest lønnede i Europa, men et direktiv bør ikke utfordre det norske trepartssamarbeidet, den kollektive lønnsdannelsen eller insentivet til å fagorganisere seg.

Jeg vil vise til Arbeiderpartiets vedtatte program. For øvrig vil jeg si at vi behandler saker som ikke er lagt fram for Stortinget enda og som ikke er omtalt i programmet på normal måte i vår stortingsgruppe.

Her er jeg usikker, så derfor svarer jeg vet ikke.

Ja, på sikt bør vi det. Akkurat nå er det ikke noe tema.

EØS-avtalen er godt alternativ til medlemskap i EU.

I saker hvor det er naturlig bør det skje.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

En gang i fremtiden

Jeg mener europeisk samarbeid er viktig, og er i utgangspunktet positiv til EU som prosjekt. Jeg mener likevel at norske interessert blir godt ivaretatt gjennom EØS-avtalen, og mener ikke det er behov for å vurdere verken medlemskap i EU eller alternativer til EØS-avtale nå.

Spørsmålet om hvorvidt Norge bør benytte vetoretten mer aktivt i fremtiden er det vanskelig å svare på. Dette må vurderes i aktuelle tilfeller.

Felles minstelønn kan høres fint ut, men jeg vil ikke umiddelbart støtte et slikt initiativ uten innsikt i hvordan utfordringer knyttet til ulike lønns- og kostnadsnivåer på tvers av landene eventuelt kan løses.

Spørsmål 3, 4 og 6 inneholder elementer med svært ukjente konsekvenser av å velge det ene framfor det andre, derfor er mine svar 'Vet ikke'. Jeg må vite mer om de langsiktige konsekvenser før jeg tar en tydelig 'JA/NEI' holdning.

Spørsmål 3, 4 og 6 inneholder elementer med svært ukjente konsekvenser av å velge det ene framfor det andre, derfor er mine svar 'Vet ikke'. Jeg må vite mer om de langsiktige konsekvenser før jeg tar en tydelig 'JA/NEI' holdning.

Spørsmål 3, 4 og 6 inneholder elementer med svært ukjente konsekvenser av å velge det ene framfor det andre, derfor er mine svar 'Vet ikke'. Jeg må vite mer om de langsiktige konsekvenser før jeg tar en tydelig 'JA/NEI' holdning.

Det vil være avhengig av detaljene alternativet.

Støtter minstelønn i EU, ikke i EØS, da dette vil rokke ved trepartssamarbeidet.

På saker som ikke ennå er fremlagt er det umulig å ta stilling til slik som EUs 4 energipakke.

Jeg mener at handlingsrommet i EØS-avtalen må utnyttes bedre og at Norge må ha en mer aktiv europapolitikk.

EØS er jo en handelsavtale med EU. En annen avtale vil ta mange år, kreve store ressurser og sannsynligvis bli dårligere for Norge enn EØS.

Dette har Arbeiderpartiet også gjort da vi satt i regjering (postdirektivet) og foreslått nylig i jernbanedirektivet

EUs ren-energi-pakke har ikke kommet til behandling enda, og vi vil ta stilling til innholdet i denne i god tid før den eventuelt skal behandles i Stortinget.

I flere land i Europa kan en lovfestet minstelønn kan ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot at det innføres minstelønn i Norge. Vi kjemper imot at det blir fremmet et slikt direktiv, og vi stemmer imot forslaget fra Fremskrittspartiet om å innføre minstelønn i Norge. Dette direktivet er ennå ikke foreslått så vidt meg bekjent, og det er slik sett uklart hvordan det blir seende ut til slutt.

I spørsmålet knyttet til EU-medlemskap har jeg svart 'vet ikke'. Jeg stemte JA ved sist avstemming. EU-medlemskap er ikke en aktuell sak nå. Jeg ønsker å forholde meg til EU slik det fremstår ved en eventuell ny avstemming.

En avtale er svært viktig for norsk økonomi og for norske bedrifter, men mener at deler av den avtalen bør reforhandles. Alternativer til en EØS-avtalen vil være resultat av en lang forhandlingsprosess med EU.

Dette vi selvfølgelig også komme an på hvordan en annen avtale vil se ut. Per i dag er det EØS-avtalen som gir best markedsadgang. Utformingen av en handelsavtale vil være avhengig av en lang forhandlingsprosess med EU.

For meg er det avgjørende i spørsmålet om energipakke 4 at vi sikrer nasjonal kontroll over både eierskapet og bruken av våre energiressurser. Det pågår nå en jobb av norske myndigheter, for å se på de ulike rettsaktene som ren energipakke inneholder, for å kunne gjøre en vurdering, men jeg er veldig skeptisk til å støtte den.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Generelt skeptisk til så spesifikke vedtak fra EU.

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning. EU-parlamentet har vist vilje til å ta en aktiv rolle for å møte store utfordringer innenfor klima og miljø. Dette er utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. Personlig er jeg likevel skeptisk til norsk EU-medlemskap på det nåværende tidspunkt. Særlig fordi jeg er opptatt av norsk matproduksjon, med mål om økt selvforsyning og matsuverenitet.

Det er viktig at vi etter høstens valg får en politikk og et stortingsflertall som tør å stå opp mot overstyringa fra Brussel gjennom EØS-avtalen, som stanser markedstvangen og som beskytter hardt tilkjempede faglige rettigheter. Dette er en av hovedsakene for Rødt og for meg.

Kjenner ikke særlig til saken, men er negativ i utgangspunktet.

Viser til Arbeiderpartiets syn i disse spørsmålene.

Er fornøyd med EØS-avtalen så langt men stiller meg ikke totalt avisende til mer kunnskap eller oversikt over handlingsrom

Vanskelig å si ja eller nei til noe vi ikke har sett. Arbeiderpartiet kommer til å stille tydelige krav til eventuell deltakelse i en ny energipakke. Vårt stortingsprogram sier tydelig ifra at Norge må bli tøffere i å bruke handlingsrommet EØS-avtalen gir oss til å stille krav og i det lengste legge ned veto.

Vi har arbeidet for å forhindre at direktivet skal gjelde for EØS og Norge. Jonas Gahr Støre sendte nylig brev til våre sosialdemokratiske kolleger i EU-parlamentet om dette og oppfordrer alle røde parlamentsmedlemmer å stanse det. Greie spørsmål, men litt krevende med ja, nei, vet ikke. Få ting er svart eller hvitt, det gjelder også på dette temaet.

EU før Maastricht-traktaten i 1992, altså EF, var et bra prosjekt. Handel og toll, forenkling og samhandling. EU i dag er en byråkratisk mastodont som tar selvråderett fra alle medlemmer. Norge skal styres av det Norske Storting og det Norske folk, ikke Brussel.

På sikt mener jeg det er rett med medlemsskap i EU for å ha større innflytelse i det viktige europeiske samarbeidet, men det aller viktigste er å verne om EØS-avtalen. For bedriftene i min region er EØS-avtalen avgjørende. Europeisk samarbeid handler både om å sikre vekst og utvikling i Norge, og om solidaritet med landene rundt oss

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning.

MDG støtter en videreføring av EØS-avtalen.

Vi tror man kan oppnå mer innenfor EØS enn utenfor. Sammen med våre europeiske søsterpartier vil De Grønne arbeide for reformer i EU-systemet og i EØS-avtalen, med mål om mer innsyn, mer demokrati, mer deltakelse og bedre ivaretakelse av menneskerettigheter og klima- og miljøhensyn. Vil være svært positive til å utrede hvordan dette kan gjøres gjennom en formalisert avtaleverk med EU, slik som EØS-avtalen.

MDG vil ta i bruk reservasjonsretten i avtalen, for eksempel mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn, eller som undergraver arbeiderrettigheter eller matsikkerhet

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4)

Vi har merket oss at direktivet ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være.'

Norge må ut av EØS avtalen. For å sikre markeder til norsk eksport og import trenger Norge handelsavtale.

Senterpartiet støtter ikkje EU sitt føreslåtte direktiv om å innføre ei lovbestemt minstelønn i EU/EØS. Et viktig prinsipp i det norske arbeidslivet er trepartssamarbeidet der partane i arbeidslivet står saman om å bygge opp og videreutvikle eit godt organisert arbeidsliv.

Ja, jeg er prinsipielt for medlemskap, men er realistisk. Det er ikke aktuelt i neste periode å søke.

Ja. Og vi skal sette tydelige krav og være aktive i evt framtidige forhandlinger. Under behandlingen av Energipakke tre, gjorde vi det og fikk både evaluering og framtidig statlig eierskap på plass. Hadde ikke blitt sånn hvis vi bare stemte nei.

Har ikke tatt stilling til den enda. Er lenger fram i tid. Men i evt forhandlinger skal også der Norges interesser være framtredende.

Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk samarbeid i Europa. Ved to tidligere folkeavstemninger har vi derfor anbefalt å si ja til norsk medlemskap. Samtidig er det hos oss rom for ulike syn i EU-spørsmålet. Jeg tror vi får mer igjen av samarbeidet med EU ved å gå inn i det, men respekterer dem som ikke ønsker.

Vi ønsker ikke å signalisere til våre europeiske naboer og avtalepartnere at vi planlegger å si opp en avtale som i sum har tjent Norge godt, men vi har lave skuldre i dette spørsmålet – mer forskning og kunnskap om europeisk samarbeid og EØS-avtalen er bra.

Så vidt meg bekjent har ikke EUs ren-energi-pakke kommet til behandling enda, og vi vil ta stilling til innholdet i denne i god tid før den eventuelt skal behandles i Stortinget.

I flere land i Europa kan en lovfestet minstelønn kan ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og Ap er derfor imot at det innføres minstelønn i Norge. Dette er imidlertid et direktiv som ikke er ferdig behandlet, og det er uklart hvordan det vil se ut til slutt. Det er gode muligheter til å få til et slikt unntak om Norge går sammen med land som Sverige og Danmark når dette direktivet nå diskuteres i EU.

Jeg mener det er klokt å innhente mest mulig kunnskap.

Jeg vil vite mulighetene og alternativene før jeg sier ja eller nei. En eventuell utredning bør belyse det godt.

Vanskelig å bare svare ja/nei eller vet ikke. Er ikke godt nok kjent med konsekvenser og muligheter av det ene eller det andre. Jeg er skeptisk til å i det hele tatt vurdere EU medlemskap. Heller mot Nei nå.

Når det gjelder EØS mener jeg bestemt næringslivet nærmest er avhengig av den avtalen, men jeg mener den må vurderes nøye og vi må være enda mer aktive i forhandlinger/veto i EØS avtalen. Blir frustrert av de som tror at vi nærmest kan mure oss inne her i høye nord og tro at vi/næringslivet skal klare oss uten handelsavtaler, fri flyt av varer og tjenester/arbeidskraft.

Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemming.

Ja, EØS er en helhetlig avtale som også sikrer nordmenn rettigheter. Det er viktig. Jeg tror også tror det er lite sannsynlig at vi vi klare å forhandle frem en bedre avtalen enn den vi har i dag.

Nei, jeg mener ikke det er noe mål i seg selv å bruke vetoretten.

Nei. Trepartssamarbeidet står sterkt i Norge. Minstelønn kan både forringe dette samarbeidet, og jeg frykter at en minstelønn kan bli en makslønn.

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning.

MDG støtter en videreføring av EØS-avtalen.

Vi tror man kan oppnå mer innenfor EØS enn utenfor. Sammen med våre europeiske søsterpartier vil De Grønne arbeide for reformer i EU-systemet og i EØS-avtalen, med mål om mer innsyn, mer demokrati, mer deltakelse og bedre ivaretakelse av menneskerettigheter og klima- og miljøhensyn. Vil være svært positive til å utrede hvordan dette kan gjøres gjennom en formalisert avtaleverk med EU, slik som EØS-avtalen.

MDG vil ta i bruk reservasjonsretten i avtalen, for eksempel mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn, eller som undergraver arbeiderrettigheter eller matsikkerhet

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4)

Vi har merket oss at direktivet ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være.'

Senterpartiet støtter ikkje EU sitt føreslåtte direktiv om å innføre ei lovbestemt minstelønn i EU/EØS. Et viktig prinsipp i det norske arbeidslivet er trepartssamarbeidet der partane i arbeidslivet står saman om å bygge opp og videreutvikle eit godt organisert arbeidsliv.

Minstelønn og lønnsoppgjør skal i sin helhet være et nasjonalt anliggende basert på trepartssamarbeidet.

2 ganger har det norske folk sagt nei, det er ulikt syn i partiet. Men Ap er sterk tilhenger av politisk samarbeid i Europa.

Ikkje vore til handsaming i Stortinget.

Nei, FrP mener EØS avtalen er svært viktig for norsk næringsliv.

Nei. Men et samarbeid med de øvrige Europeiske land gjennom EØS er viktig for Norge og for Norsk næringsliv.

Jeg ser ingen grunn til å få en offentlig utredning om alternativer. Jeg mener at Norges handel med EU skal styres gjennom EØS-avtalen, men at deler av EØS-avtalen kan bli bedre og derfor bør reforhandles.

Jeg mener at Norges handel med EU skal styres gjennom EØS-avtalen, men at deler av EØS-avtalen kan bli bedre og derfor bør reforhandles.

Ikke nødvendigvis. I alle sammenhenger handler det om å gi og ta. Å forhandle om løsninger tror jeg i de aller fleste sammenhenger er det beste resultat

Det har jeg pr i dag ingen forutsetninger til å svare på

Det har jeg pr i dag ingen forutsetninger til å svare på

Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden.

For å løse vår felles utfordringer, må vi samarbeide mer, ikke mindre. Derfor er jeg positiv til at vi på sikt blir medlem. En eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning og fen viktig forutsetning må være at forhandlingsresultatet bidrar til å sikre norske interesser.

EØS-avtalen sikrer avgjørende markedstilgang for norsk industri og ekspert, og sikrer dette langt bedre enn en handelsavtale. Det er uaktuelt å sette folks trygghet for jobb i fare til fordel for mer alenegang og isolasjon.

Det kan ikke være et mål i seg selv å legge ned veto, det bør vurderes konkret i den enkelte sak.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet.Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Norge har det fint med EØS-avtalen nå, men ser ikke bort fra at et fullt medlemskap blir formålstjenlig på sikt.

EØS-avtalen er viktig for å sikre en lang rekke norske bedrifter tilgang til EU som et av våre aller viktigste eksportmarkeder. En handelsavtale som sikrer oss like god tilgang til EU som EØS-avtalen er ikke realistisk. En handelsavtale vil i tillegg skape andre utfordringer, for eksempel i forbindelse med økt grensekontroll og andre hindre for handel og ferdsel.

KrF mener Norge bør vurdere å benytte vetoretten i spesielt viktige saker.

KrF har tro på den norske modellen med trepartssamarbeidet og allmenngjøring av tariffavtaler. Vi ønsker ikke en lovbestemt minstelønn i Norge.

Spørsmålsstillinga er hypotetisk og veldig urealistisk. Ønsker ikke å sette EØS-avtalen i spill med å late som det er mulig å få til en bedre løsning med en tenkt handelsavtale. Brexit burde lært alle det.

Vetoretten er viktig, men vi må ikke bruke han til noe annet enn enn det er helt nødvendig for Norge.

Det kommer an på om den blir utforma på en måte som tar hensyn til de nordiske landene som har en annen modell for lønnsfastsetting eller ikke.

Dette vil ikke være riktig for lønnsdannelsen i Norge og vil svekke fagbevegelsens posisjon her hjemme. Hva som er rett i de andre landene i EU legger jeg meg ikke opp i.

Dette er et område med ulike nasjonale utfordringer og som krever nasjonalt tilpassede løsninger. Forslaget vil skille mellom de land som i dag har lovfestet minstelønn og de land hvor det er partene i arbeidslivet som forhandler fram lønnsbetingelsene, som i Norge. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg. Det er jeg enig i.

Her må det være nasjonale løsninger. Noen land har lovfestet minstelønn, andre har trepartssamarbeid hvor dette er en del av forhandlingen. Innføring av minstelønn kan svekke forhandlingsinstituttet vårt. Jeg ønsker meg sterke fagorganisasjoner som forhandler på vegne av medlemmene sine. Å flytte ansvaret over til EU vil undergrave nytten av å organisere seg.

I Arbeiderpartiet er det rom for flere ulike syn i EU-spørsmålene, og vi er sterke tilhengere av et politisk samarbeid i Europa, et syn jeg deler fullt ut, selv om jeg personlig ville stemt nei i en eventuell folkeavstemning nå.

Arbeiderpartiet vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen maksimalt gjennom medvirkning tidlig i beslutningsprosessene, det er ikke et mål i seg selv å bruke reservasjonsretten, men i perioden som har gått har vi villet bruke den mer aktivt enn sittende regjering.

EUs ren-energi-pakke har ikke kommet til behandling enda, og vi vil ta stilling til innholdet i denne i god tid før den eventuelt skal behandles i Stortinget.

I flere land i Europa kan minstelønn ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivsmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot minstelønn i Norge. Dette er imidlertid et direktiv som ikke er ferdig behandlet enda, og det er uklart hvordan det vil se ut til slutt. Det er gode muligheter til å få til et unntak om Norge går sammen med andre skandinaviske land som Sverige og Danmark når dette direktivet nå diskuteres i EU.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ja på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Fullt medlemskap i EU er det einaste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss endå meir påverknad i viktige avgjersler, og knytte oss tettare til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjerast gjennom ei folkerøysting.

Ja, EØS-avtalen gir meir rettar til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplassar i mykje større grad enn ein handelsavtale.

Vetoretten er ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel som bør vurderast opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikkje mening å gå inn for å nytte ein vetorett i større utstrekning utan å sjå dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løyse klimautfordringane, treng vi samarbeid på tvers av landegrenser. EU sin fjerde energimarknadspakke gjer nettopp dette og Noreg vil uansett framleis ha kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikkje ramme måten vi fastset lønn i Norden. Verken partane i arbeidslivet eller regjeringa ynskjer eit direktiv som kan gripe inn i lønnsdanninga, inkludert å svekke partane si rolle i lønnsdanninga eller svekke insentiv til å organisere seg.

En urealistisk spørsmålsstilling slik jeg ser det. KrF ønsker ikke å sette EØS-avtalen i spill.

Viktig med vetorett, men bør ikke bruke mer enn helt nødvendig for Norge.

Så vidt jeg kan huske er ikke dette diskutert i KrF. Jeg er noe skeptisk med tanke på forskjeller i levekostnadsnivåer og økonomi i de ulike landene.

Dette er ikkje drøfta i KRF. For meg er det viktig å vite korleis dette vil slå ut for den einskilte, i og med der er store forskjeller i levekostnadsnivå og økonomi i dei ulike landa. Eg lander på eit nei, men med forbehold om meir kunnskap.

MDG tar ikke stilling til spørsmålet om medlemskap, og vil at dette skal avgjøres i en folkeavstemning. Selv er jeg i under visse forutsetning tilhenger av at Norge på sikt melder seg inn i EU, men tidspunktet for en ny EU-kamp er ikke nå. Både EU og Norge må gjøre mye mer for å verne naturen og kutte klimagassutslipp, det må også være det overordnede målet for et fremtidig EU, dersom Norge skal være med i EU.

Må utgreia alternativ til EØS-avtalen før ein bestemmer kva som er rett.

I tillegg til å utforske handlingsrommet i EØS avtalen, støtter jeg politiske vedtak som direkte konfronterer direktiver fra EU, f.eks. mener jeg at bemanningsbransjen skal forbys, avvikles og at arbeidsformidling blir en offentlig oppgave.

Arbeiderpartiet ønskjer ikkje å signalisere til våre europeiske naboar og avtalepartnarar at vi planlegg å seie opp ein avtal som i sum har tjent Noreg godt, men vi er open for at meir forskning og kunnskap om europeisk samarbeid og EØS-avtalen er bra.

Ja, på sikt. Eg er positiv til EU, men ser ikkje fullt medlemskap som ei aktuell spørsmålsstilling i dag. I eit lengre perspektiv er fullt medlemskap i EU eit naturleg alternativ til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss endå meir påvirkning i viktige saker, og knytte oss tettare til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjerast gjennom folkeavstemning.

Det blei gjennomført ei utgreiing i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativa til EØS. Dei store fordelene ved EØS er kjent og dei store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

EØS-avtalen gir fleire rettar til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mykje større grad enn ei handelsavtale.

Vetoretten er ikkje eit mål i seg selv, men eit middel som bør vurderat opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikkje mening å gå inn for å bruke ein vetorett i større utstrekning utan å sjå dette i forhold til spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, treng vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjer nettopp dette.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikkje ramme måten vi fastset lønn i Norden. Verken partane i arbeidslivet eller regjeringa ønskjer eit direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partane si rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ikke på nåværende tidspunkt.

Det kjem an på om den blir utforma på ein måte som tar omsyn til at dei nordiske landa har ein annan modell for lønsfastsetting eller ikkje.

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning.

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4) MDG mener at naturhensyn må gå foran lønnsomhet og at Norge skal beholde nasjonal kontroll over vannkraften. 2/3 av vannkraften skal være offentlig eid. Samtidig er viktig at Norge bidrar i den europeiske dugnaden for å få oss over fra fossil til fornybar energi. MDG liker samarbeid, og vi sier ja til en langt fra perfekt EØS-avtale, ja til ACER til tross at det betyr at vi må samarbeide om noe så livsviktig som energi, og ja til utenlandskabler, fordi Norge er avhengig av verden og verden er avhengig av oss.

Vi har merket oss at direktivet om lovbestemt minstelønn ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være.

Sp ønskjer ei anna tilknytning til EU enn EØS avtalen, og er imot EU`s 4 Energipakke. Evt bruk av veto har ikkje vore endeleg drøfta/konkludert.

I det norske arbeidslivet har trepartssamarbeidet ei sentral rolle i å vidareutvikle. Slik meiner eg at det skal vere også i framtida.

Svaret mitt er ja på sikt, men ikkje i komande stortingsperiode. Det er årsaka til at eg her svarar veit ikkje, fordi det ikkje er presisert kva tidsperiode dette gjeld i (eg kjem ikkje til å gå inn for å søke norsk EU-medlemskap i komande stortingsperiode).

Det reelle alternativet til EØS er ikkje ein ferdig handelavtale, men å seie opp EØS-avtalen først og så starte forhandlingar med ukjent utfall etterpå, jmf Brexit. Spørsmålet er difor meir forvirrande enn opplysande.

Ikkje på generelt grunnlag (altså bruke reservasjonsretten fordi det er eit poeng i seg sjølv) - men må sjølvsagt vurderast frå sak til sak.

Direktivet er så langt eg er kjent med framleis til handsaming i EU, og innhaldet er ikkje avklart. Ei gruppe på ni EU-land, inkludert Sverige og Danmark, sende i januar eit brev til det portugisiske formannskapet der dei ba om eit mindre forpliktende legalt instrument enn eit direktiv, og haldt fram betydninga av å respektere rollene til arbeidslivet sine partar og dei ulike arbeidsmarknadsmodellane. Den norske regjeringa har stilt seg bak dette, og det er eg også samd i.

Det ble gjort en offentlig utredning i 2012. FrP har ikke tatt stilling til om det er behov for en ny utredning. FrP mener avtalen på enkelte områder må tolkes strengere, og om nødvendig reforhandles, for å ivareta norsk suverenitet og nasjonale interesser.

FrP vil ikke si opp EØS-avtalen før vi får en bedre avtale. Per i dag er det EØS-avtalen som gir best markedsadgang. Men FrP vil følge nøye med på Storbritannias erfaringer med handelsavtalen de har med EU.

For FRP er det avgjørende å sikre nasjonal råderett over norske naturressurser, og at det er norske myndigheter som har styring og kontroll over eierskap, etablering og bruk av våre naturressurser. Det er avgjørende at norske myndigheter har suveren beslutningsmyndighet over alle konsesjoner som skal gis, enten det er kraftproduksjon, strømnettet eller etablering av utenlandskabler.

Fremskrittspartiet ønsker en nasjonal minstelønn og er positive til initiativet i EU for å få det på plass. Ved å innføre en nasjonal minstelønn vil vi sikre at enhver arbeidstaker får en anstendig minstelønn.

Alternativet til EØS-avtalen er fullt medlemskap.

Reservasjonsretten må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke et mål i seg selv å bruke den mer aktivt.

Vi har et velfungerende trepartssamarbeid i Norge, og forhandlinger om lønn skjer mellom partene. Jeg har heller ikke registrert at partene i arbeidslivet ønsker dette direktivet.

Ikkje aktuelt.

Det må vurderast i kvar enkelt sak og konsekvensene av dei ulike handlingsalternativa kytt til saka.

Usikker - har ikkje tilstrekkelg grunnlag for å svare.

Litt skeptisk.

Senterpartiet er mot norsk EU-medlemskap og går imot alle forsøk på å fremme ein norsk søknad om EU-medlemsskap. Senterpartiet meiner at politiske avgjerder skal fattast av folkevalte i Noreg. Vi meiner det er grunnleggjande for eit demokrati at politikarar som tek avgjerder kan stillast til ansvar for politikken dei bidreg til. Vi vil sikre at Noreg sjølv kan bestemme over eigne naturressursar, matproduksjonen, energipolitikken, utanriks- og handelspolitikken og pengepolitikken.

Ja. Senterpartiet ønskjer ei offentleg utgreiing av alternativ til EØS-avtalen, der ein ser på moglegheita for marknadstilgang utan at det går på kostnad av nasjonalt sjølvstyre.

Nei. Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtalar med EU for å sikre norske interesser.

Ja, så lenge Noreg er ein del av EØS vil Senterpartiet arbeide for ein aktiv bruk av reservasjonsretten og utnytte dei moglegheitene avtalen gir for å ta i vare norske interesser. Noreg bør mellom anna reservere seg mot direktiv og forordningar frå EU som truar grunnleggande norske interesser eller omsynet til folks tryggleik for arbeid, helse, miljø og sikkerheit.

Ja, fordi Senterpartiet ikkje støttar den stadig tettare integrasjonen i EUs energiunion og seier nei til EUs Energipakke 4 . Dersom Noreg blir kopla tettare på den europeiske straummarknaden, vil Noreg importere høgare europeiske straumprisar. Det vil svekke norsk industri, føre til tap av arbeidsplassar og bli dyrt for vanlege norske familiar.

Nei. Senterpartiet støttar ikkje EUs føreslåtte direktiv om å innføre ei lovbestemt minsteløn i EU/EØS. Eit viktig prinsipp i det norske arbeidslivet er trepartssamarbeidet der partane i arbeidslivet står saman om å bygge opp og vidareutvikle eit godt organisert arbeidsliv.

Avhengig av innhald og omfang av alternativ handelsavtale

Eg er kritisk til det markedsliberalistiske fundamentet EU bygger på fordi det er lite egne til å løyse dei store utfordringane i vår tid med ei miljørkise og forskjellskrise. Meir marked og fri flyt leder til sentralisering av makt og ressurser til nokre få av dei rikaste på bekostning av felleskapet og miljøet.

Jeg er ikke mot en utredning. Jeg antar at dette vil blir drøftet etter valget.

Dette er et spørsmål det er umulig å svare på fordi det blir helt hypotetisk hva en eventuell handelsavtale vil innebære.

Det kommer helt an på hvilken sak det gjelder og ikke lett å svare kategorisk på dette,.

Jeg er usikker på det.

Vi vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn.

Det er vanskelig å svare på uten å se handelsavtalen.

Det kommer helt an på saken.

Om jeg foretrekker EØS-avtalen, dersom alternativet er en handelsavtale med EU, er umulig å svare på før man har sett og vurdert en ev. handelsavtale.

Ja, på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ja, på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ja, på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Støtter EØS-avtalen foran en handelsavtale i den forstand at det nå ikke foreligger noen naturlig anledning for å reforhandle EØS-avtalen eller forhandle om alternativer med EU. EØS-avtalen gir Norge mange fordeler, men har også sine svakheter. En ensidig markering fra Norges side nå om at vi ønsker et annet avtaleforhold ville sette oss i en vanskelig forhandlingssituasjon og vi ville komme dårligere ut.

Når det gjelder reservasjonsretten må Norge markere når viktige interesser står på spill, og i særlige tilfeller være villig til å bruke reservasjonsretten.

Jeg mener vi burde fått på plass en ny folkeavstemning om EU-medlemsskap, ikke fordi jeg selv er noen ivrig EU-tilhenger, men fordi ingen under 43 år har fått være med å ta stilling til dette. Jeg tror det er en veldig liten andel av befolkningen som i dag har tatt et aktivt, gjennomtenkt standpunkt for eller mot EU, og en ny EU-debatt vil kunne være opplysende for hvilke fordeler og ulemper som både følger med dagens ordning med EØS og et evt fullverdig medlemsskap.

Rødt mener vi må analysere og ta lærdom fra Brexit prosessen Rødt ønsker handelsavtaler rundt i hele verden som følger etiske retningslinjer

Senterpartiet er, og skal være garantisten mot norsk EU-medlemsskap. Det er et grunnleggende prinsipp i demokratiet at politikerne som tar avgjørelser skal kunne stilles til ansvar for politikken som føres, derfor mener vi at makten skal være nær folk, og at politiske beslutninger skal fattes av folkevalgte i Norge. Samtidig som det er svært viktig å sikre norsk selvråderett over egne naturresurser, matproduksjon, energipolitikk og utenriks- og handelspolitikken.

Ja til norsk selvråderett over ressursene våre og at viktige beslutninger skal fattes av folkevalgte i Norge!

Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk samarbeid i Europa. Ved to tidligere folkeavstemninger har vi derfor anbefalt å si ja til norsk medlemskap. Samtidig er det hos oss rom for ulike syn i EU-spørsmålet.

Vi ønsker ikke å signalisere til våre europeiske naboer og avtalepartnere at vi planlegger å si opp en avtale som i sum har tjent Norge godt, men vi har lave skuldre i dette spørsmålet – mer forskning og kunnskap om europeisk samarbeid og EØS-avtalen er bra.

Arbeiderpartiet vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen maksimalt gjennom å medvirke tidlig i beslutningsprosesser og ved å gjennomføre kraftfulle tiltak for et organisert arbeidsliv. Om nødvendig må vi også bruke reservasjonsretten, men det er ikke noe mål i seg selv. I perioden som har gått, har vi imidlertid ønsket å bruke reservasjonsretten i spørsmål hvor regjeringen ikke har ønsket det.

EUs ren-energi-pakke har ikke kommet til behandling enda, og vi vil ta stilling til innholdet i denne i god tid før den eventuelt skal behandles i Stortinget.

I flere land i Europa kan en lovfestet minstelønn kan ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot at det innføres minstelønn i Norge. Dette er imidlertid et direktiv som ikke er ferdig behandlet enda, og det er helt uklart hvordan det vil se ut til slutt. Det er gode muligheter til å få til et slikt unntak om Norge går sammen med land som Sverige og Danmark når dette direktivet nå diskuteres i EU.

Umulig å svare på, uten at man vet detaljene i en annen avtale.

Kan ikke se at det er noe myndighetsoverføring i energipakke 4. Men om det viser seg at man konkluderer med det, så er jeg i mot. Norsk politikk, skal bestemmes i Norge

Norske lønninger, skal bestemmes i Norge.

Nei, det er ikke aktuell problemstilling i dag.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Støtter EØS-avtalen foran en handelsavtale i den forstand at det nå ikke foreligger noen naturlig anledning for å reforhandle EØS-avtalen eller forhandle om alternativer med EU. EØS-avtalen gir Norge mange fordeler, men har også sine svakheter. En ensidig markering fra Norges side nå om at vi ønsker et annet avtaleforhold ville sette oss i en vanskelig forhandlingssituasjon og vi ville komme dårligere ut.

Når det gjelder reservasjonsretten må Norge markere når viktige interesser står på spill, og i særlige tilfeller være villig til å bruke reservasjonsretten.

Nei – og jeg var aktiv i Nei til EU og Ungdom mot EU fram mot folkeavstemninga i 1994.

MDG støtter EØS avtalen

Vi tror man kan oppnå mer innenfor EØS enn utenfor. Sammen med våre europeiske søsterpartier vil De Grønne arbeide for reformer i EU-systemet og i EØS-avtalen, med mål om mer innsyn, mer demokrati, mer deltakelse og bedre ivaretakelse av menneskerettigheter og klima- og miljøhensyn. Vil være svært positive til å utrede hvordan dette kan gjøres gjennom en formalisert avtaleverk med EU, slik som EØS-avtalen.

Ja, MDG vil ta i bruk reservasjonsretten i avtalen, for eksempel mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn, eller som undergraver arbeiderrettigheter eller matsikkerhet

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4)

Vi har merket oss at direktivet ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være.

Ønsker ikke å begrense handelsavtalene til bare EU, men med hele verden i henhold til etiske retningslinjer.

Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU som sikrer markedsadgang og norske interesser.

Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet utnytte de mulighetene avtalen gir for å ivareta norske interesser. Senterpartiet vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen aktivt mot direktiver og forordninger som truer viktige norske interesser eller hensynet til folks trygghet for arbeid.

Arbeiderpartiet ønsker ikke å signalisere til våre europeiske naboer og avtalepartnere at vi planlegger å si opp en avtale som i sum har tjent Norge godt, men vi har lave skuldre i dette spørsmålet – mer forskning og kunnskap om europeisk samarbeid og EØS-avtalen er bra.

Arbeiderpartiet vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen maksimalt gjennom å medvirke tidlig i beslutningsprosesser og ved å gjennomføre kraftfulle tiltak for et organisert arbeidsliv. Om nødvendig må vi også bruke reservasjonsretten, men det er ikke noe mål i seg selv. I perioden som har gått, har vi imidlertid ønsket å bruke reservasjonsretten i spørsmål hvor regjeringen ikke har ønsket det.

I flere land i Europa kan en lovfestet minstelønn kan ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot at det innføres minstelønn i Norge. Dette er imidlertid et direktiv som ikke er ferdig behandlet enda, og det er helt uklart hvordan det vil se ut til slutt. Det er gode muligheter til å få til et slikt unntak om Norge går sammen med land som Sverige og Danmark når dette direktivet nå diskuteres i EU.

Når det gjelder Energipakke 4 vil den bli tatt stilling til når den kommer til behandling.

I flere land i Europa kan en lovfestet minstelønn kan ha noe for seg, men vi vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot at det innføres minstelønn i Norge. Dette er imidlertid et direktiv som ikke er ferdig behandlet enda, og det er helt uklart hvordan det vil se ut til slutt. Det er gode muligheter til å få til et slikt unntak om Norge går sammen med land som Sverige og Danmark når dette direktivet nå diskuteres i EU.

Nei, vil fortsatt arbeide for et fortsatt nei til norsk medlemskap i EU. Den Europeiske Union (EU) ble i sin tid opprettet med formål om å fremme fred, frihet og samhandel i Europa. I den senere tid har imidlertid EU utviklet seg i overnasjonal retning. Overstyringen fra Brüssel var en viktig grunn til Brexit. Man har beveget seg vekk fra de opprinnelige tankene, og beveget seg mot et overnasjonalt byråkrati i Brüssel som legger hindringer i veien for folk flest.

Foretrekker det som vil være det beste for norsk næringsliv. EØS-avtalen sikrer norsk adgang til EUs indre marked, og er av vital betydning for norsk næringsliv. Det er viktig med forutsigbarhet og klare regler for handel i EØS-området. FrP vil arbeide for å forbedre EØS-avtalen med sikte på å sikre norske interesser. Avtalen må på enkelte områder tolkes strengere, og om nødvendig reforhandles, for å bedre ivareta norsk suverenitet og nasjonale interesser. Vi bør også følge nøye med på Storbritannias erfaringer med handelsavtalen de har med EU.

Ja, vi må i større grad utnytte handlingsrommet ved bruk av tilpasningstekster og reservasjonsretten.

En del villedende spørsmål men jeg har likevel valgt å svare

Det er veldig uklart hva det i praksis vil bety. Så derfor ble det 'vet ikke'. Arbeider for at lønna for de som tjener minst skal opp. I EU og i resten av verden.

Jeg mener det er grunnleggende for et demokrati at politikere som tar beslutninger kan stilles til ansvar for politikken som blir ført ved valg. Senterpartiets politikk er derfor å sikre at Norge sjøl kan bestemme over egne naturressurser, matproduksjon, energipolitikk, utenriks- og handelspolitikk og pengepolitikk. Senterpartiet er derfor motstander av norsk EU medlemskap og garantisten mot norsk medlemskap.

Senterpartiet ønsker ei offentlig utredning av alternativ til EØS-avtalen, hvor en ser på mulighet for markedstilgang uten at det går på kostnad av nasjonalt selvstyre. Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU for å sikre norske interesser.

Senterpartiet arbeide for en aktiv bruk av reservasjonsretten så lenge Norge er medlem av EØS og utnytte de mulighetene avtalen gir for å ta i vare norske interesser. Norge bør mellom anna reservere seg mot direktiv og forordninger fra EU som truer grunnleggende norske interesser eller omsynet til folk sin trygghet for arbeid, helse, miljø og sikkerhet.

Dersom Norge kobles tettere på de europeiske strømmarkedene, vil Norge importere høyere europeiske strømpriser. Det vil svekke konkurransekraften til norsk industri, antakelig føre til tap av arbeidsplasser og bli dyrt for vanlige norske familier. Derfor sier Senterpartiet nei til EUs Energipakke 4.

Et viktig prinsipp i det norske arbeidslivet er trepartssamarbeidet der partene i arbeidslivet står sammen om å bygge opp og videreutvikle et godt organisert arbeidsliv. Senterpartiet støtter derfor ikke EU sitt foreslåtte direktiv om å innføre ei lovbestemt minstelønn i EU/EØS som Norge da forplikter seg til.

Jeg har hele mitt liv vært skeptisk til Norsk medlemskap i EU. For meg er det viktig med et sterkt politisk samarbeid med Europa, som i dag ivaretas med EØS-avtalen.

I flere land i Europa kan en lovfestet minstelønn kan ha noe for seg, men jeg vil verne om den norske arbeidslivmodellen med forhandlinger om tarifflønn, og er derfor imot at det innføres minstelønn i Norge.

Nei, men jeg anser meg som medlem av en internasjonal bevegelse og jeg mener Norge bør søke og være representert i internasjonalt samarbeid. Vi bør derfor ha nær og god dialog med EU. Jeg synes også det er bra at vi har en tilknytning til det europeiske markedet som gir muligheter for norske eksportnæringer.

Ja, dersom utredningen tar utgangspunkt i de problemstillinger Fellesforbundets landsmøte har reist: https://www.fellesforbundet.no/aktuelt/nyheter/2020/krever-eos-utredning/ En eventuell utredning må blant annet svare på hvor stort handlingsrommet til å motvirke sosial dumping er innenfor EØS-avtalen, om handlingsrommet er utnyttet fullt ut i dag, og om handlingsrommet blir innskrenket eller utvidet dersom vi skal knytte oss til de Europeiske markedene på andre måter. Utredningen må også gi gode svar på hvilke konsekvenser andre alternativer har for markedsadgangen til eksportrettet virksomhet i Norge og hvordan det vil påvirke sysselsettingen i Norge, særlig med tanke på næringer som er viktige for bosetting i distriktene.

Dersom det er usikkerhet rundt konsekvensene av å bytte ut EØS-avtalen med en handelsavtale så foretrekker jeg EØS-avtalen. Jeg tror f.eks. handlingsrommet for å bekjempe sosial dumping er betydelig større enn hva sittende regjering har tatt i bruk, og hvis det er tvil ønsker jeg at vi utforsker handlingsrommet til fulle før vi eventuelt risikerer en endring i markedsadgangen til Europa som kan medføre negative sysselsettingseffekter. Man vet hva man har, men ikke nødvendigvis hva man får.

For meg er det ikke noe poeng i seg selv å bli hverken mer passiv eller aktiv med tanke på å benytte den såkalte reservasjonsretten. Jeg tror ikke antallet reservasjonsvedtak er noe godt mål på om vi tjener Norges interesser bra. Så lenge vi kan føre en arbeidslivspolitikk som vi ser oss tjent med og kan opprettholde kontroll over utviklingen på de samfunnsområder vi anser som viktige så ser jeg ingen grunn til å protestere mot direktiver som Europa har funnet sammen om. Men om det f.eks. ikke viser seg mulig å bekjempe sosial dumping er jeg åpen for å utfordre de direktiver og forordninger som eventuelt sperrer for det.

Usikker, jeg har ikke rukket å sette meg tilstrekkelig inn i saken. Det som imidlertid kommer til å bli sentrale vurderingspunkter for meg i alle diskusjoner om energi er at vi gjør det vi kan for å beskytte konkurransefortrinnet norsk industri har som følge av tilgang på tilstrekkelige mengder rimelig kraft og at vi også i fremtiden kan bruke våre naturgitte fortrinn til å skape gode arbeidsplasser over hele landet vårt.

Neppe. I Norge har vi veldig god erfaring med å overlate lønnsdannelsen til representative arbeidslivsorganisasjoner. Gjennom frontfagsmodellen har vi i stor grad greid å sikre arbeidsplassene i konkurranseutsatt virksomhet samtidig som vi har oppnådd bedre lønns- og arbeidsvilkår enn veldig mange andre land i Europa og verden forøvrig. Jeg har ikke rukket å sette meg tilstrekkelig inn i det nevnte minstelønnsdirektivet, men min første tanke er at så lenge vi bygger videre på og styrker den norske modellen for lønnsfastsettelse så stemmer jeg gjerne for direktiver som gir beskyttelse til arbeidstakere i andre land. Om derimot direktivet skulle legge hindringer i veien for den norske suksessoppskriften, og flytte kontrollen over lønnsdannelsen vekk fra partene i arbeidslivet og over på politikernes bord, så er jeg i mot (og det uavhengig av om politikerne sitter i Norge eller i Brussel). Jeg har i den forbindelse merket meg de bekymringer arbeidslivsorganisasjonene har i anledning direktivet, og jeg er også opptatt av at eventuelle tariff-tomme rom må fylles av representative tariffavtaler fremfor minstelønnsbestemmelser vedtatt av Stortinget. Forhandlingsmakta over lønns- og arbeidsvilkår må fortsatt ligge hos fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene.

På spørsmål om jeg foretrekker EØS-avtalen dersom alternativet er en handelsavtale med EU kommer dette an på handelsavtalens omfang.

En eventuell søknad om medlemskap av EU må avgjøres gjennom folkeavstemning. Jeg mener fullt medlemskap er eneste alternativ til EØS-avtalen.

Å benytte vetoretten er ikke et mål i seg selv, men må vurderes i de enkelte saker.

Lønnsdannelsen skal skje gjennom det etablerte trepartssamarbeidet.