Spørsmål 1
|
Det har jeg ingen sterke meninger om – da det ikke vil bety mye i praksis om vi er medlem eller ikke slik situasjonen er nå. Europautredningen har vist at Norge allerede er "3/4 medlem". Vi er med i EØS og vi er "flinkere" enn mange EU-land i å implementere EU-direktiv. Dermed vil et EU medlemskap ikke skape den store forskjellen. Jeg er mye mer opptatt av å øke vår egen kompetanse om det som vedtas i EU og å sørge for at vi kommer tidligere på banen. Vi har muligheten til å påvirke og delta i debatten, men vi utnytter ikke handlingsrommet i dag. Min påstand er at mange tror at vi ikke trenger å forholde oss til det som skjer i EU pga at vi ikke er medlemmer. Det er en feil oppfattelse. Tiden er uansett ikke inne for å søke om norsk EU-medlemskap nå, men tiden er definitivt inne for å diskutere hvordan vi vil forholde oss til EU.
|
Spørsmål 2
|
Dette har jeg ikke tatt stilling til, men en folkeavstemming må være det som avgjør om vi blir medlem eller ikke.
|
Spørsmål 3
|
Nei, jeg ser ikke den store forskjellen (ref. Det som kom frem i rapporten "NOU 2012" fra Europautredningen). Jeg mener at vi i prinsippet like gjerne kunne blitt medlem, men dette er ikke en viktig kampsak for meg. For meg er det merkelig at nordmenn er så mot EU-medlemskap, men veldig for dagens situasjon der vi i praksis like gjerne kunne vært medlem.
|
Spørsmål 4
|
Det er vanskelig å si da jeg ikke vet hva som ville vært innholdet i en slik bilateral avtale.
|
Spørsmål 5
|
Dette har jeg heller ikke tatt stilling til, men i prinsippet mener jeg at avgjørelsen om hva som skal konkurranseutsettes bør tas i Norge.
|
Spørsmål 6
|
Både ja og nei. Det viktigste er å øke kompetansen vår – slik at vi kommer på banen før det skal implementeres i Norge. Vi har mulighet til å delta i de forberedende fasene men gjør det ikke. Debatten oppstår ofte i Norge over 2 år etter at andre land i Europa har tatt den. Jeg mener mye av det som vedtas i EU er veldig bra (en mer offensiv miljøpolitikk enn Norge, integrering av romfolk, sosial utjevning, reguleringer for banknæringen etc.), men det er også en del jeg er sterkt motstander av (for eksempel datalagringsdirektivet). Vi bør ikke bruke reservasjonsretten mer aktivt bare for å gjøre det. Vi bør øke vår kunnskap om det som kommer og bruke reservasjonsretten der det er hensiktsmessig. Det betyr at vi ikke kan måle suksess i hvor mange ganger vi har reservert oss, men i hvilken grad vi har involdert oss i det som blir vedtatt. Dessverre møter Venstre mye motstand når vi kjemper for å utnytte dette lokale handlingsrommet ved å øke kompetansen, også fra partiet Rødt ;) Til slutt vil jeg si at jeg er for at vi skal ha et overnasjonalt organ som EU i Europa. Det er viktig at vi har et demokratisk organ der konflikter knyttet til de ulike lands særinteresser kan løses på en fredelig måte. EU er også viktig for å få gjennom nødvendige reguleringer for banknæringen, for å få bort skatteparadis, skape sosial utjevning i Europa, jobbe sammen for å løse klimautfordringene med mer. Når det er sagt er EU langt fra perfekt. Systemet må hele tiden forbedres og vi må sørge for stor åpenhet. Venstre vil også at lokaldemokratiet skal grunnlovfestes i Norge slik det er i mange andre land. Tiden er nok ikke inne for å søke norsk EU-medlemskap, men tiden er inne for å øke vårt lokale handlingsrom. Jeg håper at Nei til EU og flere politiske partier i Trondheim kan støtte Venstre på dette ;)
|