Jeg stemte nei til EU i 1994 , og har ikke skiftet mening. Hvis spørsmålet kommer opp på nytt vil jeg revurdere mitt standpunkt.

Jeg er en sterk tilhenger av å bruke det handlingsrommet som er i dagens EØS-avtale. De utredninger vår regjering har igangsatt av blant annet EØS-samarbeidet vil hjelpe oss å maksimere dette handlingsrommet. Jeg er også stolt over at regjeringen, i tett dialog med blant annet fagbevegelsen, har levert en rekke viktige tiltak for demme opp for konsekvenser av ulike EU direktiv . Samtidig vil jeg påpeke at noen EU-direktiv styrker arbeidstagernes rettigheter i arbeidslivet

Det vil tiden vise. En rekke EU/EØS-land jobber nå for å endre innholdet i jernbanepakken, så det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet. Jeg er ikke for konkurranseutsetting av jernbanetrafikken.

Dersom det tjener norske interesser bør vi benytte handlingsrommet som finnes i EØS-avtalen. Men jeg ser ingen grunn til å benytte det bare for å benytte det - som en slags protest. Det må være fordi det tjener nasjonale hensyn.

Det vet jeg ikke. Kan ikke saken.

Ikke nødvendigvis. Er avhengig av sakene.

Arbeiderpartiet og jeg mener det er en dårlig løsning og konkurranseutsette persontogtrafikken. Jernbanepakke IV er nå til behandling i EUs organer, og det er ikke ventet noen vedtak før etter parlamentsvalget i 2014. Regjeringen jobber nå aktiv opp mot de landene i EU som har sammenfallende syn som oss. Hvilke direktiver jernbanepakke IV vil inneholde, og innholdet i direktivene vil ikke være klart før senere. Det er vanskelig å mene man skal legge ned et veto mot direktiver som enda ikke er vedtatt. Spørsmålet må jeg komme tilbake til når direktivene eventuelt blir vedtatt. Nå mener jeg det er riktig at Norge bruker kanalene vi har til å påvirke behandlingen av jernbanepakke IV.

Det er ikke om å gjøre å bruke reservasjonsretten mest mulig, men i tilfeller hvor særlige hensyn taler for det og alle andre alternativer er utprøvd, er reservasjonsretten en rett vi har. Og den er til for å brukes ved behov.

Kjem tilbake til saka når Aps gruppe skal behandla denne.

Ja, EØS-avtalen er god for Norge.

Direktivet er til behandling i EU-systemet, når det er klart for eventuell implementering vil eg saman med Aps gruppe ta stilling til dette. Det er altså ikkje vedteke i EU enno!

Det er viktig at Norge brukar sine mulegheiter til å få fram Norge sine synspunkt, gjerne allereie før det er blitt eir direktiv. Og dersom me ser at direktiva går i mot vår politikk så må me reservera oss.

Jeg er for EU-medlemskap, men respekterer at flertallet i folkeavstemming om spørsmålet har sagt nei.

Ikke besvart.

EØS-avtalen gir Norge god tilgang til det europeiske fellesmarkedet.

Ikke besvart.

Ikke besvart.

Arbeiderpartiet er opptatt av å utnytte de mulighetene og handlingsrommet i EØS-avtalen, der er det fortsatt potensial for å bli bedre.

Stemte ja ved forrige folkeavstemning. Hadde det vært folkeavstemning i dag, hadde jeg stemt nei.

For meg spiller det ingen rolle hvor stort et flertall skal være. Har vi først avholdt en folkeavstemning, vil jeg stemme i tråd med folkets flertall, uavhengig av hva jeg selv mener. I motsatt fall ville folkeavstemmingen vært unødvendig. Jeg oppfatter derfor ikke grunnlovsendringen som at det skal bli enklere.

Umulig å svare på uten å vite hva en slik avtale ville innebære.

Unødvendig da EU-medlemskap skal avgjøres ved folkeavstemming.

Må vurderes fra sak til sak.

Det gjøres oppmerksom på at FrP ikke er enig i «Nei til EU»s premiss for spørsmålet, at en slik endring åpner for innmelding i EU. Grunnlovens § 93 åpner for avgivelse av suverenitet «på saklig begrenset område», som peker på konvensjoner og avtaler av begrenset omfang når det vises til dette. EU-medlemskap er IKKE et slikt begrenset område. FrP støtter endringen, bl.a fordi det ellers er sterkere krav til å inngå en internasjonal avtale enn det er til endringer i Grunnloven. Endringen fra 3/4 til 2/3 flertallskrav er altså ikke relevant for innmelding eller ikke i EU, og FrPs svar på spørsmålet er «Ja» (uten den virkning «Nei til EU» påstår).

FrP støtter at Norge er medlem av EØS, selv om vi har synspunkter som tilsier at enkelte deler av avtalen med fordel kunne vært gjennomgått på ny med sikte på endringer. Med referanse til fristilling i medlemsspørsmålet kan det svares «Nei» på dette spørsmålet om det er medlemskap som primært ønskes (foran en EØS-avtale). Ellers vil svaret iht. FrPs program være «Ja».

FrP støtter at Norge er medlem av EØS, selv om vi har synspunkter som tilsier at enkelte deler av avtalen med fordel kunne vært gjennomgått på ny med sikte på endringer. Et svar iht. dette vil være «Ja».

FrP er tilhenger av mer konkurranse på jernbanen, også om persontransport. Et «Nei» på dette spørsmålet er derfor eneste mulige i forhold til partiets program.

Ja, men likevel; dette spørsmålet kan ikke besvares generelt. Det avgjørende må være den enkelte saks viktighet og betydning for landet. Vi er imidlertid åpne for å benytte reservasjonsretten der dette anses nødvendig, og så viktig for oss at vi er villige til å ta konsekvensene av EUs mulige reaksjoner på dette.

EU-medlemskap er et svært komplisert spørsmål, men jeg hadde i dag stemt i mot et EU-medlemskap.

Jeg ser det ikke som nødvendig å redusere kravet til flertall som trengs for å melde Norge inn i EU. Spørsmålet bør avgjøres i en folkeavstemning.

EØS-avtalen er viktig for at Norge skal få fri tilgang til det europeiske handelsmarkedet.

EØS-avtalen er viktig, men det er også mange utfordringer tilknyttet eksport av norske velferdsgoder og fri flyt av kriminelle, tiggere og lignende problemstillinger. Det er derimot viktig at vi har tilgang til det europeiske markedet gjennom enten EØS-avtalen eller andre handelsavtaler.

En konkurranseutsetting av persontrafikken vil komme den norske befolkningen til gode gjennom et bedre kollektivtilbud og økt kvalitet. Forbrukerne vinner alltid på konkurranse.

Ja, Norge bør benytte reservasjonsretten oftere. Det er et paradoks at EU-medlemmer sier nei til direktiv som vi sier ja til.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Jeg mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Jeg (og Høyre) ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig svaret jeg ga i spørsmål 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker. Høyre ønsker å reversere bruk av reservasjonsretten i forbindelse med EUs tredje postdirektiv.

Nei, jeg vil foretrekke EU-medlemskap.

Nei, jeg er tilhenger av å konkurranseutsette persontrafikk på jernbane.

Nei, det er ikke noe mål i seg selv å benytte reservasjonsretten mer.

HAR IKKE SVART

Nei, Kystpartiet er prinsipielt imot EU.

Nei, Kystpartiet støtter ikke en slik endring av Grunnloven.

Ja, Kystpartiet mener EØS-avtalen er å foretrekke foran norsk EU-medlemskap.

Nei, en bilateral handelsavtale hadde etter Kystpartiets normer vært et bedre alternativ for Norge.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS absolutt bør brukes mot Jernbanepakke IV.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS bør benyttes mer aktivt.

Hvis det hadde vært folkeavstemning i morgen, ville svaret ha vært nei. Prinsipielt mener jeg likevel at vi bør søke ulike former for overnasjonalt og regionalt samarbeid. Verdens utfordringer er for store til at alt kan løses innenfor rammene av hver nasjonalstat hver for seg. Likevel er jo da det avgjørende hva dette overnasjonale samarbeidet er basert på. I dagens EU er frihandelsdogmet for dominerende, samtidig som andre sider av politikken handler om å bygge opp en Festning Europa som understøtter en form for global apartheid av stadig økende ulikhet. Et slikt EU er det vanskelig å støtte. Hadde det i stedet handlet om å bygge et konstruktivt samarbeid med andre europeiske land, blant annet for å finne felles løsninger på miljøutfordringene, så kunne EU kunne være et viktig skritt på veien. På veien mot globale løsninger er det også rimelig å bygge samarbeidene skritt for skritt innenfor de ulike verdensdelene, så det er mange deler av EU-ideen som også har sine verdifulle aspekter. Pr i dag er vi likevel ikke der.

Ja, om det har vært en folkeavstemning som gir klar støtte til EU-medlemsskap, så er det rimelig å lytte til dette, slik at 2/3 flertall i Stortinget bør være greit.

EØS er på mange måter et dårligere alternativ enn EU-medlemsskap. Slik EØS i stor grad fungerer så må vi rette oss etter alle vedtak i EU, uten at vi har tatt del i det politiske samarbeidet. Siden det å ta del i et bredere regionalt og politisk samarbeid er noe av det som potensielt kunne være interessant med EU, mens EØS er større vekt kun på økonomi, uten politisk deltakelse, så må jeg vel si at jeg er mer skeptisk til å kun være EØS-medlem enn til EU-medlemsskap.

Jeg synes Norge burde undersøke bedre hva alternativer til EØS kunne være.

Jeg mener Norge ikke bør bli medlem av EU.

Jeg ønsker ikke å endre Grunnlovens §93. Er forøvrig kritisk til at man kan bruke paragrafen til å melde Norge inn i EU - og faktisk inngå EØS-avtalen slik det skjedde i 1992. Grunnen er at bestemmelsen krever at samarbeidet skal være på et "saklig begrenset område". EU - og EØS - er dynamiske overnasjonale systemer som stadig utvider sitt myndighetsområde. Den korrekte måten å melde Norge inn i EU på statsrettslig sett er å endre Grunnlovens § 1.

Jeg foretrekker EØS fremfor EU-medlemsskap, men jeg mener at dette ikke er de to alternativene - ref svar på 3b).

Jeg foretrekker en bilaterale handelsavtale supplert av andre bilaterale avtaler. Sør Koreas avtaleverk med EU er en spennende tilnærming. Det vil være i både EU og Norge sine interesse å få til omfattende regelverk for handel. Skremslene fra ja-siden er derfor sterkt overdrevet mht konsekvensene av å ikke lenger ha EØS avtalen.

Reservasjonsretten kan brukes mot Jernbanepakke IV.

Reservasjonsretten bør brukes mer aktivt for å ivareta norske interesser mer aktivt.

Tja

Ja, hvis det kommer et slikt svar fra EU vil SV at Norge avviser det.

Ja, men jeg foretrekker et annet alternativ til både EØS-avtalen og EU-medlemskap.

Norge bør bli medlem av EU, men kun dersom folket sier sitt ja etter en avstemming.

Ja. Det er demokratisk godt nok med 2/3 flertall, det er i seg selv kvalifisert flertall - og vi er fremdeles et demokrati.

EØS-avtalen er godt nok nå, særlig da EU vakler på mange fronter. Imidlertid er vårt bidrag for høyt i forhold til at vi ikke har demokratisk utøvelsesmakt i EU. Fullt medlemskap er signal om solidaritet med EU, full rett til demokratisk deltakelse i EUs beslutninger og i det lange løp i Norges beste interesse (ingen land er i lengden tjent med å stå utenfor).

Jeg foretrekker EU-medlemskap, og i mangel av det skulle det bare mangle at vi gjorde alt for å opprettholde EØS-avtalen. Det tjener norske næringsinteresser best.

Nei. Vi har godt av konkurranse i Norge; det gir optimale og beste løsninger for borgerne.

Jeg mener ikke det er aktuelt at Norge blir medlem av EU nå.

Hvis det er flertall i befolkningen syns jeg det skal følges.

Nei. EØS er det gamle EF. Jeg syns det er uheldig at vi er med i det gamle EF uten å være med å styre politisk. Det undergraver vår suverenitet.

Ja. Det er allerede uoversiktlig og vanskelig for norske småprodusenter med EØS. De store klarer seg, men det er verre for de små og mellomstore.

Norges posisjoner til saker i EU må diskuteres i det offentlige rom, ikke i et lukket regjeringsrom.

Nei, har ved 2 anledninger stemt ned et slikt forslag og gjør det gjerne igjen.

Ja, hvis vi tvinges til å konkurranseutsette persontrafikken bør vi bruke reservasjonsretten.

Bør vurderes fra sak til sak.

Nei. Jeg har møtt som vara på Stortinget og stemt ned et slikt forslag og gjør det gjerne igjen!

Dersom det er tilfelle at vi pålegges å konkurranseutsette persontrafikken er jeg ikke i tvil om at vi bør bruke reservasjonsretten.

Jeg syns vi ikke skal være redd å bruke den mer aktivt der hvor det er nødvendig for å sikre norske interesser.

Nei, det mener jeg ikke, jeg er imot medlemskap.

Nei, det støtter jeg ikke.

Ja, jeg foretrekker EØS fremfor EU medlemskap.

Nei, det tror jeg ikke, men har ikke satt meg så godt inn i akkurat dette.

Jeg er for konkurranseutsetting.

Ja det bør de.

Personlig så hadde jeg stemt nei dersom det hadde vært en folkeavstemning idag.

Jeg er for at man skal ha en folkeavstemning. Og dersom svaret blir "JA", må man etterfølge det og søke medlemskap. Som politiker er jeg opptatt av handlekraft og at vedtak skal kunne gjennomføres raskest mulig,uavhengig om jeg har kjempet for og imot.Derfor støtter jeg en slik endring. Dersom en avstemning blir nei, vil ikke endringene ha noe relevanse uansett.

Ja, jeg er tilhenger av at man skal kunne være en del av det indre marked. Men det er viktig at avtalen hele tiden redigeres for å være i henhold til samfunnsutviklingen ellers, og Norge som må være pådriver for å ivareta våre interesser i avtalen.

Ja det ville jeg. Da må selvfølgelig denne avtalen sikre endel av de behovene som landet trenger , blant annet innenfor arbeidskraft, slik at primærtjenestene blir fullverdig og generell verdiskapning sikres.

Jeg er for konkurranseutsetting,og det gjelder også innenfor trafikkutvikling.

Dersom det er saker som ikke ikke gavner Norge og Norges interesser,så ja. Landet har nok reguleringer og forskrifter. Jeg mener vi må hindre EU i å påtvinge oss nye imot vår vilje.

Det er et umulig spørsmål å svare på fordi bruken er helt avhengig av om det kommer saker som gjør det aktuelt. En kan imidlertid ikke inngå en avtale med det som mål å bruke reservasjonsretten mye, den er kun en fremforhandlet unntaksmulighet.

Har ingen eksempler på saker.

Det kommer an på. Det viktige er at vi får del i den helt nødvendige handelen og flyten av varer, arbeid og tjenester mellom oss og Europa.

Ja. I flere saker de siste årene mener jeg vi burde brukt reservasjonsretten.

Nei, jeg er medlem av NEI til EU.

Jeg er sterkt imot å forandre grunnloven for å gjøre det lettere å melde oss inn i EU.

Ja det vil jeg, men det er ikke mulig dersom du er medlem.

Jeg ville foretrukket en bilateral handelsavtale.

Ja, reservasjonsretten må brukes, den brukes for lite.

Ja, Norge må bruke reservasjonsretten oftere.

Bare dersom det eneste alternativet er EU. (Men det er det ikke.)

Rødt foretrekker en bilateral avtale, det vil si at vi ønsker at Norge skal forhandle fram en handelsavtale med EU basert på norske interesser, solidaritet og miljø.

Absolutt, der norske interesser er viktig, særlig interessene til miljøet, arbeidstakere, folkestyret og distriktene.

Nei, dette støttes ikke.

Usikker.

Standpunkt i hver enkelt sak er det som bør være avgjørende for om reservasjonsretten skal benyttes eller ikke.

Nei, jeg støtter ikke forslag om endring av Grunnlovens § 93. Det må fortsatt kreves 3/4-dels flertall.

Ja, men jeg vil primært regulere forholdet til EU gjennom en handelsavtale.

Nei, jeg foretrekker en handelsavtale.

Ja, reservasjonsretten bør brukes mer aktivt.

Nei, ikke slik jeg ser det nå.

Nei, men Norge bør reservere seg mot datalagringsdirektivet.

Kandidaten har unnlatt å svare på undersøkelsen.

Kandidaten har avvist å svare på undersøkelsen.

Støtter ikke en slik endring personlig, men vil være avhengig av om stortingsgruppas flertall stiller representantene fritt eller ikke. Uansett vil det i praksis få liten betydning om det kreves 2/3 eller 3/4 når det har vært en folkeavstemning om spørsmålet. Selv om en folkeavstemning bare er rådgivende, ville det vært utenkelig først å legge ut en sak til folkeavstemning og deretter stemme annerledes i Stortinget enn det folket har gitt råd om.

Vi kjenner ikke utfallet av dette enda, så foreløpig er det for tidlig å si hva som vil skje, men jeg er motstander av å legge persontrafikken på jernbanen ut på anbud. Skulle vi få et slikt pålegg, mener jeg at reservasjonsretten må brukes, og vil argumentere for det. Også dette er et spørsmål der flertallet i stortingsgruppa avgjør, evt. et landsmøte i Arbeiderpartiet.

Jeg synes det er vanskelig å svare generelt på dette. I utgangspunktet mener jeg at reservasjonsretten bør brukes med forsiktighet og spares til de store, viktige sakene, jfr. svaret på spørsmål 5.

Ja, men jeg ser det ikke som realistisk at dette er en aktuell problemstilling i neste stortingsperiode.

Ja. Dette vil etter min mening skape parallellitet til grunnlovsendringer hvor forslag skal ligge over et stortingsvalg. Hvis folket har hatt mulighet til å gi uttrykk for sitt syn i valg eller folkeavstemming, mener jeg at et kvalifisert flertall på 2/3 er tilstrekkelig på samme måte som ved grunnlovsendringer.

Nei, men jeg ser det ikke som aktuelt å forandre Norges tilknytning til EU i neste stortingsperiode.

Jernbanepakke IV er under behandling i EU-systemet og det gjenstår mye før vi vet hva resultatet blir. Det er blant annet betydelig motstand mot forslag i flere EU-land. Arbeiderpartiet er skeptisk til om bruk av konkurranseutsetting er et egnet virkemiddel for å bedre jernbanetilbudet på personsiden. Hvordan dette spørsmålet skal håndterers i Norge, må vi etter min mening ta stilling til når et eventuelt forslag foreligger.

Jeg mener vi skal utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. Reservasjonsretten er et virkemiddel hvis helt sentrale norske interesser står på spill og bruken av denne må veies opp mot ulempene og eventuelle mottiltak mot Norge fra EUs side i hver enkelt sak. På generelt grunnlag er det derfor ikke mulig å svare et klart ja eller nei på spørsmålet.

Ja, men det er ikke realistisk at dette er en aktuell problemstilling i neste stortingsperiode.

Ja. Hvis folket har hatt mulighet til å gi uttrykk for sitt syn i folkeavstemming om EU medlemskap og sagt ja, mener jeg at et flertall på 2/3 i Stortinget er riktig. 2/3 flertall er også i tråd med hvordan Stortinget behandler grunnlovsendringer generelt.

Nei, ikke hvis folket har sagt ja til et EU-medlemskap gjennom folkeavstemning.

Jernbanepakke IV er under behandling i EU-systemet og det gjenstår mye før vi vet hva resultatet blir. Arbeiderpartiet er skeptisk til å konkurranseutsette jernbanetilbudet. Det er også stor motstand mot forslaget i mange EU-land. Hvordan dette spørsmålet skal håndterers i Norge, må vi derfor ta stilling til når et eventuelt forslag foreligger.

Jeg mener vi skal utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser, slik Arbeiderpartiet har gjort i inneværende periode. Både hjemfallsretten og differensiert arbeidsgiveravgift er eksempler på saker der Norge har benyttet handlingsrommet for å ivareta norske interesser. Reservasjonsretten er et virkemiddel hvis helt sentrale norske interesser står på spill og bruken av denne må veies opp mot ulempene og eventuelle mottiltak mot Norge fra EUs side i hver enkelt sak.

Jeg mener reservasjonsretten alltid skal være siste utvei. Først må vi gå i forhandlinger med EU.

Nei, det er viktig å bruke forhandlinger aktivt for å fremme våre standpunkt og påvirke direktivenes innlemmelse i norsk lov. Reservasjonsrett skal alltid være siste utvei.

Nei. Jeg mener vi bør respektere folkets nei.

Jeg er per dags dato usikker. Om man skal vektlegge folkets vilje, som ved et klart flertall ønsker EU-medlemskap, eller om man skal vanskeliggjøre et EU-medlemskap, hvis bare 25 % av stortingsrepresentantene er i mot. Jeg er eu-motstander, men hvis f.eks. EU endrer sin oppbygging og konstruksjon, til f.eks. å kun være et frihandelsområde, og ikke et forsøk på å være en kopi av USA, ha stort byråkrati og egen eu-hær osv. Hvis 2/3-flertall av Stortinget mener forutsetningene er bedre og man bør vurdere EU-medlemskap, og folket har sagt klart ja i en folkeavstemning. Da stiller ting seg annerledes. Et konsekvent nei uansett hva som skjer i fremtiden, er for bastant.

Ja, sannsynligvis. Litt avhengig av hvor realistisk det er å få til en bilateral handelsavtale med EU. Norge er mer avhengig av tilgang EUs markeder, og få til en avtale enn det EU er avhengig av en avtale med Norge.

Nei. Men det kommer an på sak. Jeg mener vi burde ha stått i mot datalagringsdirektivet. Vi bør også bli mer aktive i å delta og påvirke i Brussel. I tilegg savner jeg at norsk media er opptatt av slike saker.

Nei, jeg mener vi skal respektere folkets nei gjennom to avstemminger, til en eventuell ny avstemming sier noe annet.

Ja, hvis folket sier ja i en slik avstemming en gang i fremtiden, bør politikerne lytte til det, og da kan en slik endring av Grunnloven forsvares.

Ja. Men det spørs hvor enkelt og realistisk det vil være å få til en bilateral handelsavtale med EU. Tilgangen til EUs markeder er viktig for Norge, og derigjennom er man også avhengig av en slik avtale. EU er nok i mindre grad avhengig av en slik avtale.

Ja, i noen tilfeller. Vi burde kjempet hardere mot Datalagringsdirektivet. For Norge er det uansett viktig å bruke politisk tyngde på å delta aktivt gjennom påvirkning i Brussel.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Kandidaten har avvist å svare på undersøkelsen: "Har erfaring fra kommune- og fylkestingpolitikk og vil støtte meg til partiets vedtak etterhvert som jeg får kunnskap på alle områder. Avstår derfor å besvare dette nå."

Norge bør ikke bli medlem av EU.

Grunnloven bør ikke endres.

En bør vurdere det som et alternativ.

Nei, men det avhenger selvsagt av innholdet i de bilaterale avtalene.

Kandidaten har avvist å svare på undersøkelsen.

Kommer an på avtalen.

Ja, dette forslaget til endring av Grunnloven vil føre til at det kreves samme størrelse på flertallet for å endre Grunnloven som å avgi suverenitet. Når det gjelder et eventuelt norsk EU-medlemskap en gang i framtiden, er det resultatet av en folkeavstemning som bør avgjøre dette spørsmålet.

Ja, Norge og norsk arbeidsliv er avhengig av EØS-avtalen.

Ja, EØS-avtalen gir Norge større handlingsrom og innflytelse enn en bilateral handelsavtale.

Nei, men Norge må jobbe aktivt for å fremme våre standpunkter overfor EU i jernbanepolitikken.

Norge bør jobbe aktivt overfor EUs ulike politiske organer for å fremme våre synspunkter og standpunkter, noe som vi for eksempel gjorde med godt resultat i sakene om differensiert arbeidsgiveravgift og hjemfallsretten til vannkraften. Vi må benytte oss aktivt av det handlingsrommet som EØS-avtalen gir oss.

Vet ikke - syns det er greit slik det praktiseres i dag.

Dette har jeg ikke satt meg inn i.

Helt avhengig av hva som foreslås.

Sannsynligvis ja.

Så lenge ingen vet hva alternativet vil bli. så blir 3a og 3b som å spå om fremtiden.

Alle reservasjoner må behandles isolert. Er for eksempel uenig i at Norge tilsluttet seg Eus kabotasjeregler.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Ja, så lenge det baseres på folkeavstemmingen er det greit.

Usikker.

Usikker.

EØS-avtalen.

EØS-avtalen.

Ja i saker som er svært viktig for Norge.

Kystpartiets soleklare syn er at Norge skal IKKE bli med av EU.

Kystpartiet er i mot at grunnlovens § endres slik at det blir enklere å melde Norge inn i EU, og støtter IKKE en endring av grunnloven.

Kystpartiet ønsker å si opp EØS avtalen, men vil sjølsagt - dersom vi fortsatt skal være tvunget til å velge mellom to "onder" - foretrekke EØS-avtalen fremfor medlemskap i unionen.

Kystpartiet har, som undertegnede pressiserte i sin hilsningstale på siste landsmøte for Nei til EU, tatt sitt standpunkt. EØS-avtalen bør sies opp til fordel for en bilateral handelsavtale. Dersom EØS-avtalen sies opp så vil handelsavtalen fra 1973 samt WTOs retningslinjer være gjeldende for Norges handelsforbindelser med EU.

Kystpartiet vil ikke at Norge skal la seg overstyre av EU , og mener at reservasjonsretten i forhold til Jernbanepakke IV bør brukes.

I påvente av en eventuell oppsigelse av EØS-avtalen, så bør Norge helt klart benytte reservasjonsretten mer aktivt mot stadig nye og dynamiske direktiv og regler som EU forsøker å pådytte Norge.

Ja, men i så fall en reforhandla avtale, der blant annet det viktige området arbeidsliv blir tatt ut av avtalen.

Ja, så absolutt!

Ja, hvis det kommer et slikt krav fra EU vil SV at Norge avviser det.

Ja, men dette er helt urealistisk.

Nei (kun mot datalagringsdirektivet).

Ikke et svar man si ja eller nei til, det må tas fra sak til sak i de aktuelle problemstillingene som evt. skulle komme.

Er tilhenger av norsk medlemsskap, men mener det i dag er ikke er en aktuell politisk problemstilling og at vårt forhold til EU ivaretas godt gjennom EØS og Schengenavtalen.

Ja, folket bør i størst mulig grad høres i dette spørsmålet.

I dagens situasjon; ja.

Det har jeg ikke tatt stilling til ennå.

Reservasjonsretten må vurderes fra sak til sak.

Jeg mener at Norge burde blitt medlem av EU, men respekterer og forholder meg til at et flertall i folkeavstemming om spørsmålet har sagt nei.

Jeg mener at EØS-avtalen gir Norge akseptable muligheter for tilgang til det europeiske fellesmarkedet. Avtalen er viktig for mange tusen arbeidsplasser i Hedmark.

Arbeiderpartiet er opptatt av å utnytte de mulighetene og det handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen, der er det fortsatt potensial for å bli bedre.

Vi vet vel ikke helt hvordan denne saken går, det er flere land som er skeptiske, men slik den ligger i dag vil jeg jobbe for et NEI.

Ikke som et mål i seg selv. En må vurdere hver enkelt sak.

Jeg er åpen for at min holdning til dette spørsmålet kan endre seg etter hvert som EU og verden for øvrig endrer seg, men på nåværende tidspunkt er jeg ikke tilhenger av norsk EU-medlemskap, og jeg kan heller ikke se at det bør være et aktuelt spørsmål i neste stortingsperiode.

Jeg er imot konkurranseutsetting av persontrafikk på bane, og dersom det ikke er mulig å unngå det på noen annen måte enn ved å bruke reservasjonsretten, bør vi gjøre det.

Ja, det bør det være rom for.

Nei. Reservasjonsretten er etter mitt syn et verktøy som skal brukes i helt spesielle tilfeller der nasjonale verdier vil være truet.

60% ja, 40% nei.

Jeg støtter ingen endring av grunnloven. Støttet heller ikke endringen som ble gjort med å gjøre Norge religiøst ”nøytral”.

Tja.

Ja og nei. Avhenger av sak.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

HAR IKKE SVART

Ikke sikker.

På nåværende tidspunkt bør Norge ikke bli medlem av EU.

KrFs politikk bygger på at vi skal bygge EØS-avtalen videre, og utnytte det handlingsrommet den gir best mulig. Vi bør gripe de mulighetene vi har til å medvirke, og samtidig se ettet nye måter vi kan influere EU på.

Bruk av reservasjonsretten får drøftes når denne saken kommer opp, da KrF ikke har tatt stilling til dette ennå.

Ja, i viktige saker.

Nei, Kystpartiet er prinsipielt imot EU.

Nei, Kystpartiet støtter ikke en slik endring av Grunnloven.

Ja, Kystpartiet mener EØS-avtalen er å foretrekke foran norsk EU-medlemskap.

Nei, en bilateral handelsavtale hadde etter Kystpartiets normer vært et bedre alternativ for Norge.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS absolutt bør brukes mot Jernbanepakke IV.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS bør benyttes mer aktivt.

MDG har ikke tatt stilling til dette spørsmålet, ettersom det ikke per i dag er en aktuell problemstilling. Norge har sagt nei to ganger i 1972 og 1994, og MDG vil ta gå inn for et standpunkt dersom det blir aktuelt med en ny folkeavstemming en gang i fremtiden.

Vi ser verken behovet for eller problemet med en slik lovendring. Dersom en rådgivende folkeavstemming en gang i fremtiden tar stilling til EU-spørsmålet, forutsetter vi at Stortinget respekterer folkets avgjørelse, uansett utfall.

Demokratisk medbestemmelsesrett er et viktig prinsipp for MDG. Derfor er dagens situasjon problematisk, men MDG ønsker å sammen med andre grønne partier i Europa arbeide for å tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi.

Prinsipielt ville mer normale handelsrelasjoner (på linje med det andre land utenfor Europa har med EU) være å foretrekke fremfor EØS-avtalen på grunn av dens åpenbare demokratiske svakheter. I praktisk politikk vil det være avgjørende at man igjennom normale handelsrelasjoner ville kunne fått opp mot like gode betingelser og tilgang til Eus indre marked som vi i dag har gjennom EØS.

MDG vil gå inn for å bruke reservasjonsretten aktivt overfor direktiver som kommer i strid med Norges muligheter til å føre en grønn politikk. Generelt mener vi at det ofte er lite hensiktsmessig å konkurranseutsette tjenester som er tungt finansiert av det offentlige, som for eksempel kollektivtransport.

Vi mener Norge må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen til å avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for grønn politikk. Hvis dette ikke fungerer må avtalen erstattes av en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. Når det er sagt er EU på flere områder lengre fremme i miljøpolitikken enn Norge, og MDG ser potensiale til gjennomslag gjennom samarbeid med våre søsterpartier i Europa.

Ja (i nauda et fanden fluer).

Jeg ønsker ikke norsk medlemskap i EU eller EØS.

Nei, jeg foretrekker en bilateral handelsavtale.

Jeg må sette meg bedre inn i dette konkrete direktivet før jeg kan ta stilling til om jeg mener at reservasjonsretten bør brukes, men mitt standpunkt er at jeg ikke ønsker å konkurranseutsette persontrafikken.

Må vurdere nasjonale hensyn i hvert enkelt tilfelle.

Ja, EU er ikke perfekt, men jeg personlig heller for medlemskap. Mitt viktigste argument er demokrati: at alle avgjørelser har sitt mest effektive nivå. Som liberaler og derfor sterk forkjemper av personlig frihet, er det viktig for meg at så mange avgjørelser som mulig blir tatt på individnivå. Men noen avgjørelser gir det mest mening at Europa samarbeider om. Derfor trenger vi EU. Venstre står foreløpig på tja. Venstre er med andre ord et parti som gjenspeiler folkets standpunkt. Det blir nok et klart ja etter hvert.

Nei, jeg ønsker å være sikker på at godt over størsteparten av Norges befolkning ønsker bli med i EU før vi går inn. Når vi står mer samlet om beslutningen er jeg sikker på at det blir et bedre vedtak.

Nei, for meg er det viktig å være en del av det europeiske demokratiet. EU er bare et stadium før vi får på plass en verdensføderasjon. Dagens globale utfordringer kjenner ikke landegrenser. Et menneske i Uganda er like mye verdt som et menneske i Norge. Vi trenger derfor mer samarbeid for handel og menneskerettigheter, ikke mindre. Derfor vil jeg at Norge skal være med der det skjer, og få innflytelse i EU - ikke bare få oversendt ferdig politikk fra Brüssel.

Ja. For å få til en rettferdig handel er det viktig at vi har like krav til handel og industri. En bedrift som kan utkonkurrere andre ved å bruke forbudte miljøgifter eller oversubsidiere egne produkter er ikke bærekraftig. EØS-avtalen sørger for at vi konkurrerer på et noenlunde likt grunnlag.

Nei, jeg mener at konkurranseutsetting av jernbanen kan være et grep for å forbedre togtrafikken i Norge.

Vet ikke. Det er helt avhengig av hver enkelt sak om vi skal benytte reservasjonsretten.

Kjenner ikke saken - vet ikke.

Reservasjonsretten bør brukes når det er behov. Større og bedre aktivitet overfor EU tidlig i prosessene bør redusere behovet.

Nei, jeg har aktivt tatt til orde mot dette forslaget.

Vanskelig å svare på når innholdet i den alternative avtalen ikke foreligger. Jeg er for EØS.

Det er jeg ikke fremmed for, men vil ikke bastant konkludere i dette fora.

Norge bør bruke reservasjonsretten når det kommer opp saker Norge er imot.

Vurdera frå sak til sak.

På lang sikt, men det er ikke aktuell politikk i dag eller i kommende stortingsperiode.

Har ikke satt meg inn i bakgrunnen for forslaget og om det gjelder andre områder, men et eventuelt medlemsskap i EU må være bredt forankret og da vil det være klokt at man har 3/4 flertall.

Et litt irrelevant forslag ut fra mitt ståsted. EØS avtalen har fungert godt for Norge.

Beklager, men jeg setter meg skikkelig inn i saker før jeg tar standpunkt i saker. Men erfaringer fra andre land viser at det er smart at det offentlige har mest mulig kontroll over infrastruktur/kommunikasjon. Jeg mener at jernbanene våre skal eies og driftes av det offentlige.

Den smarteste måten å ivareta norske interesser er å jobbe tidligere inn mot prosessene i EU, slik det kommer frem i evalueringen av vårt samarbeid med EU.

Ja. Norges interesser ville blitt bedre ivaretatt dersom vi kunne deltatt i politikkutformingen i EU.

Jeg støtter forsåvidt endringsforslaget. Det viktigste er at folket avgjør om Norge skal bli EU-medlem. Dersom kravet er 75 %, vil mindre partier kunne stoppe en innmelding, selv etter en folkeavstemming.

Nei. EØS-avtalen har tjent oss godt, men et medlemsskap ville gitt oss muligheten til å være med på de demokratiske prosessene i Unionen.

Ja. EØS-avtalen er ikke fullkommen, men god. Som en stor energieksportør bør Norge være med i det indre marked gjennom EØS.

Dersom Jernbanepakken pålegger oss å konkurranseutsette persontrafikken på jernbanen bør vi bruke reservasjonsretten. Markedet i Norge er ikke stort nok, og skinnene gjør jernbane til et naturlig monopol. Derfor bør overskuddet gå tilbake til investeringer og drift i jernbanenettet.

Ja, til en viss grad. Vi bør oftere prøve å få enkelte unntak fra direktivene, heller enn å innføre hele. Norge er svært annerledes fra resten av Europa, både når det kommer til økonomi, infrastruktur og energi.

Kandidaten har avvist å svare på undersøkelsen.

Det gjøres oppmerksom på at FrP ikke er enig i «Nei til EU»s premiss for spørsmålet, at en slik endring åpner for innmelding i EU. Grunnlovens § 93 åpner for avgivelse av suverenitet «på saklig begrenset område», som peker på konvensjoner og avtaler av begrenset omfang når det vises til dette. EU-medlemskap er IKKE et slikt begrenset område. FrP støtter endringen, bl.a fordi det ellers er sterkere krav til å inngå en internasjonal avtale enn det er til endringer i Grunnloven. Endringen fra 3/4 til 2/3 flertallskrav er altså ikke relevant for innmelding eller ikke i EU, og FrPs svar på spørsmålet er «Ja» (uten den virkning «Nei til EU» påstår).

Må vurderes frå sak til sak.

Nei ikkje no.

Usikker.

Nei, jeg har allerede stemt mot det i inneværende periode.

Kjenner ikke godt nok til denne saken.

Ja, det har jeg tatt til orde for i Stortinget, blant annet i forbindelse med datalagringsdirektivet. Det blir noe meningsløst når den brukes i forbindelse med postdirektivet, men ikke datalagringsdirektivet.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Jeg står selvsagt fullt og helt på KrFs standpunkt om at Norge ikke skal søke om medlemskap i EU, men beholde dagens tilknytningsformer. Det er sikkert kjent at jeg personlig er av en annen oppfatning enn flertallet i partiet mitt om dette. Men det er selvsagt partiets vedtatte politikk jeg kommer til å legge til grunn og stemme for i Stortinget.

Nei, KrF står fast på dagens paragraf 93.

Ja, KrFs politikk er at Norges forhold til EU skal bygge videre på EØS-avtalen.

En bilateral handelsavtale er ikke noe alternativ i denne sammenhengen.

Dette har KrF ikke drøftet. Bruk av reservasjonsretten drøftes når saken ligger på bordet.

Reservasjonsretten i EØS må kunne benyttes aktivt i særlig viktige spørsmål.

Eg meiner vi klart skal stå utanfor EU – altså NEI til medlemskap i EU.

Eg støtter ikkje ei slik grunnlovsendring.

Eg foretrekk EØS framfor EU.

Eg foretrekk EØS framfor bilateral handelsavtale.

MDG har ikke tatt stilling til dette spørsmålet, ettersom det ikke per i dag er en aktuell problemstilling. Norge har sagt nei to ganger i 1972 og 1994, og MDG vil ta standpunkt om og når det blir aktuelt med en ny folkeavstemming en gang i fremtiden.

Vi ser verken behovet for eller problemet med en slik lovendring. Dersom en rådgivende folkeavstemming en gang i fremtiden tar stilling til EU-spørsmålet, forutsetter vi at Stortinget respekterer folkets avgjørelse, uansett utfall.

Demokratisk medbestemmelsesrett er et viktig prinsipp for MDG. Derfor er dagens situasjon problematisk, men MDG ønsker å sammen med andre grønne partier i Europa arbeide for å tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi.

Prinsipielt ville mer normale handelsrelasjoner (på linje med det andre land utenfor Europa har med EU) være å foretrekke fremfor EØS-avtalen på grunn av avtalens åpenbare demokratiske svakheter. Før vi tar endlig stilling til tilknyttings form må det likevel være avklart om norge oppnå tilnærmet like gode betingelser som vi i dag har gjennom EØS (og tilgang til EUs indre marked) i en ny handelsavtale eller ikke. Først når dette er avklart kan vi ta endelig stilling til spørsmålet.

MDG vil gå inn for å bruke reservasjonsretten aktivt overfor direktiver som kommer i strid med Norges muligheter til å føre en grønn politikk. Generelt mener vi at det ofte er lite hensiktsmessig å konkurranseutsette tjenester som er tungt finansiert av det offentlige, som for eksempel kollektivtransport.

Vi mener Norge må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen til å avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for grønn politikk. Hvis dette ikke fungerer må avtalen erstattes av en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. Når det er sagt er EU på flere områder lengre fremme i miljøpolitikken enn Norge, og MDG ser potensiale til gjennomslag gjennom samarbeid med våre søsterpartier i Europa.

Nei, og det er viktig å påpeke at en slik handelsavtale faktisk er et alternativ.

Ja, det holder å se til England for å se hvor galt det kan gå når togtrafikken konkurranseutsettes.

Ja. Det er ikke lenge siden Norge ble kåret til det "flinkeste" landet når det gjelder å implementere EU-direktiv - bedre enn noe EU-land. Reservasjonsretten bør benyttes aktivt helt fram til EØS-avtalen avvikles for godt.

Nei, Rødt ønsker en handelsavtale fremfor EØS, og jobber for å få til en folkeavsteming om dette.

Ja, hvis det kommer et slikt krav fra EU vil SV at Norge avviser det.

Kan for lite om detaljene i Jernbanepakke IV til å svara ja eller nei.

Nei. Og i all fall ikkje de neste 10 årene.

Nei, i utgangspunktet ikkje. Men eg meiner det er naturleg å følge folkeavstemningsresultatet for Stortingsrepresentane.

Da måtte eg vurdere avtalen konkret…

Ja, for eksempel mht datalagringsdirektivet og andre prinsipielle saker som berører individet særlig sterkt.

Jeg er for EU-medlemsskap, men forholder meg til foljeavstemmingens nei. Det er ikke på den politiske dagsorden å vurdere en ny runde på medlemsskap nå. Ikke tema eller på dagsordenen nå. Derfor er jeg opptatt av at vi benytter dagens EØS-avtale på en best mulig måte.

Jeg har fremmet forslaget som ligger til grunnlovsendringen sammen med Svein Roar Hansen. Å endre grunnlovens pgf 93 i tråd med forslaget vil ikke gjøre det lettere melde Norge inn i EU, som det påstås i spørsmålsstillingen. Det er folkeavstemmingen som avgjør om Norge skal bli medlem av EU , om det blir en tredje avstemming. Problemstillingen er om det skal være ¼ elle 1/3 av stortinget som skal kunne blokkere et eventuelt nei i folkeavstemmingen. Forslagets poeng er lage en parallellitet til endring av grunnloven, som gjøres med 2/3 flertall etter et valg.

EØS er viktig for å få tilgang til det indre marked. Det er bra for å sikre arbeidsplasser og også tilgang til arbeidskraft. Medlemsdebatt om EU er ikke tema nå.

Vi må ha EØS -avtalen. Å bygge handel med de Europeiske landene nå gjennom egne frihandelsavtaler er et helt feil spor. Da begir vi oss utpå tynn is og tar sjanser. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.

Direktivet er ikke vedtatt i EU enda. Vi bør være proaktive å bidra til at direktivet får et innhold vi kan takke ja til, fremfor å tvinne fingrer og passive.

Vi må bruke handlingsrommet mer og være aktiv i starten av prosessene med de ulike direktivene. Slik får vi reell innflytelse og bedre resultater for landet vårt.

Eg er ikkje tilhengjar av å konkurranseutsetje persontrafikken, heller ikkje når det kjem til tog og bane. Jernbanepakke IV er ikkje ferdig handsama i EU, og regjeringa jobbar saman med land i EU som har liknande politikk som oss for at EU-politikken skal bli best mogleg. Det er for tidleg å seie no om ein skal legge ned veto mot eit direktiv som ikkje enno er vedteke.

Nei, berre i heilt spesielle høve der ein ikkje har nådd fram med anna påverknad.

Ja. Men jeg vil ha folkeavstemming, og at folkeavstemmingen skal være forpliktende for oss folkevalgte. Det er ikke aktuelt for meg å stemme for medlemskap i EU i Stortinget dersom folket har sagt nei. Det er ikke aktuelt å søke medlemskap i EU med rødgrønn regjering.

Jeg støtter dette forslaget. Men som premiss for å støtte forslaget ligger det at et flertall av Norges befolkning må ha sagt ja til å bli medlem av EU gjennom folkeavstemming.

Vi er avhengig av EØS-avtalen så lenge vi ikke er medlemmer av EU. EØS-avtalen er helt avgjørende for Norge både m.t.p. Næringsliv, arbeidsliv, utenrikspolitikk, osv.

Jeg foretrekker EØS-avtalen framfor en bilateral handelsavtale fordi EØS-avtalen er viktig for Norge også på andre områder enn handel.

Konkurranseutsetting av persontogtjenester er ikke Arbeiderpartiets politikk. Det er stor uenighet om Jernbanepakke IV i EU, spesielt om punktet vedr. konkurranseutsetting. Direktivet vil tidligst være klart etter Europaparlamentvalget i 2014. Fram til da er regjeringens innstilt på å påvirke aktuelle samarbeidspartnere i Europa til å si nei til konkurranseutsetting.

Jeg mener regjeringens holdning til bruk av reservasjonsretten gjennom EØS-avtalen brukes klokt og må vurderes fra sak til sak.

Ja, Norge bør bli medlem.

Ikke aktuell problemstilling.

Tja, kvifor d?

Vi i Fremskrittspartiet har valgt å fristille våre medlemmer i dette spørsmålet. Årsaken er at vi ønsker at det skal avholdes bindende folkeavstemming i spørsmålet. Valget blir således hemmelig.

Dette forslaget er ikke ment som et forslag for å regulere EU-spørsmålet, og det er synd at «Nei til EU» forsøker å tolke lovendringen på en slik måte. Denne lovendringen, som vi støtter, er fordi det skal være samme krav for endring i Grunnloven og krav for eventuell inngåelse av internasjonale avtaler. All den tid vi mener det skal gjennomføres bindende folkeavstemming i spørsmålet om EU er disse to sakene ikke relatert til hverandre.

Jeg mener at deler av EØS-avtalen med fordel kunne vært gjennomgått med sikte på noen endringer, men støtter Norges medlemsskap i EØS. Avveiing mellom EØS og EU blir avgjort gjennom folkeavstemming.

Jeg mener at deler av EØS-avtalen med fordel kunne vært gjennomgått med sikte på noen endringer, men støtter Norges medlemsskap i EØS.

Nei. Vi i Fremskrittspartiet ønsker et bedre og mer effektivt tilbud for persontrafikken på jernbanen, og støtter derfor en større konkurranse innenfor sektoren.

Et slikt spørsmål er vanskelig å besvare. Jeg mener politiske avgjørelser skal foretas på grunnlag av hva som er til det beste for landet og dets innbyggere, og ikke la prinsipper/politisk ideologi komme foran. Jeg mener derfor at å si at reservasjonsretten på generelt grunnlag må brukes mer blir feil, hva om nesten alt som kommer fremover er til det beste for landet? Det avgjørende for eventuelt motstand mot eller støtte for en sak bør være sakens viktighet eller betydning, ikke om det kommer fra EU eller ikke. Når det er sagt mener jeg at vi i langt flere saker enn i dag med fordel kunne ha benyttet oss av reservasjonsretten oftere, og i de tilfeller en finner det nødvendig å bruke den bør vi gjøre det – uavhengig av EUs eventuelle reaksjoner på dette.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på er å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Nei, men legger stor vekt på folkeavstemninger.

Ja. Tror mer på EØS enn handelsavtaler .

Nei. Er for konkurranse.

Ja i viktige prinsippielle og nasjonale spørsmål bør den brukes mer aktivt.

Kjenner ikke innholdet i Jernbanepakke IV godt nok til å kunne svare.

Ja, og avtalen er overmoden for reforhandling.

Må selvsagt se handelsavtalen først for å kunne måle dem mot hverandre.

Ja. Allerede er det slik at helhetlig ansvar og langsiktighet i anbud mangler i Norge.

Ja. Og vi må være flinkere til å tilpasse direktiv til vårt land, spesielt innenfor transportsektoren.

HAR IKKE SVART

Nei, en handelsavtale er bedre.

Ja, dette er en viktig sak.

Nei, ikke ut fra dagens situasjon.

Norge bør bruke reservasjonsretten når det er nødvendig, ikke ha et prinsipielt utgangspunkt om å bruke den mer aktivt.

Norge bør bruke reservasjonsretten når det er nødvendig, ikke ha et prinsipielt utgangspunkt om å bruke den mer aktivt.

Jeg har lenge vært tilhenger av et norsk medlemskap i EU. To ganger har et flertall sagt nei til EU, og det både respekterer jeg og forholder jeg med til.

Jeg kommer fra et fylke som har et stort og sterkt eksportretta næringsliv. Regner vi eksport pr. innbygger basert på hvor virksomhetene ligger er Nordland Norges femte største eksportfylke, og EØS avtalen gir næringslivet en forutsigbar og akseptabel tilgang til vårt viktigste marked, det europeiske. Særlig gjelder dette for sjømatnæringa, og EØS avtalen er avgjørende for denne og svært mange arbeidsplasser i Nordland.

Arbeiderpartiet er opptatt av å utnytte de mulighetene og handlingsrommet som ligger i EØS avtalen, der er det fortsatt potensial for at mye kan bli bedre.

Jeg mener at Norge burde blitt medlem av EU, men respekterer og forholder meg til at et flertall i folkeavstemming om spørsmålet har sagt nei.

Jeg mener at EØS-avtalen gir Norge akseptable muligheter for tilgang til det europeiske fellesmarkedet. Nordland eksporterte for ca 14 000 millioner kroner til EU i 2011, avtalen er derfor viktig for mange tusen arbeidsplasser i Nordland.

Arbeiderpartiet er oppptatt av å utnytte de mulighetene og det handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen, der er det fortsatt potensial for å bli bedre.

Min personlige mening er at Norge bør bli medlem i EU.

Jeg anser dette som et irrelevant spørsmål. Arbeiderpartiet vil at en eventuell folkeavstemning og resultatet av denne skal legges til grunn for et eventuelt medlemskap i EU.

Personlig vil jeg foretrekke et EU-medlemskap, men dette skal avgjøres ved folkeavstemning.

Forslaget skal nå til behandling og det er ventet at det endelige direktivet ikke er klart før tidligst i etterkant av valget til Europaparlamentet i 2014. Det er betydelig motstand i mange EU-land mot konkurranse på persontrafikk på jernbane. Det er derfor svært uklart hva det endelige direktivet vil innebære. Dette vet vi altså neppe før tidligst i 2014. Aps politikk er at vi ikke ønsker å konkurranseutsette persontogtjenester. Dette er også slått fast av Statsministeren og Utenriksministeren ved flere anledninger. Den norske regjeringen skriver i EØS-arbeidsprogrammet at «det fra norsk side vil arbeides for at det gis mulighet for nasjonalt handlingsrom, fleksibilitet og gode overgangsordninger». Vår viktigste jobb nå er derfor å samarbeide med andre aktører i Europa som heller ikke ønsker å innføre krav til å konkurranseutsette persontogtjenester.

Jeg mener reservasajonsretten skal benyttes når det er saklig grunn for det, dette må vurderes fra sak til sak

Vektlegging av folkeavstemning bør være det viktigste når man tar en slik avgjørelse. Ser derfor ingen grunn til endring.

Ja, da konkurranseutsetting vil kunne føre til en nedbygging av tilbudet på flere strekninger og ikke minst ute i distriktene. Så dette er viktig for at persontrafikktilbudet opprettholdes og styrkes.

Ingen sterke meninger om dette.

Norge bør utnytte handlingsrommet med hensynet til nasjonale tilpasninger mer.

Helt avhengig av resultatet av slike forhandlinger.

I utgangspunktet ikke.

Kommer an på avtalens innhold.

Det kommer an på saken det gjelder.

Ja, men enkelte deler av avtalen bør nok gjennomgås med sikte på endringer.

Ja der det er nødvendig og viktig for oss som nasjon.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker. Høyre ønsker å reversere bruk av reservasjonsretten i forbindelse med EUs tredje postdirektiv.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker. Høyre ønsker å reversere bruk av reservasjonsretten i forbindelse med EUs tredje postdirektiv.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Nei, jeg mener Norge fremdeles skal stå utenfor EU, men beholde samme tilknytningsform som i dag. Og det er også i samsvar med KrFs program.

Nei, KrF ønsker å beholde dagens §93, og det er jeg svært tilfreds med.

Ja, helt klart. KrF har alltid stått fast på at EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til EU. En god EØS-avtale er det beste redskapet for å holde Norge utenfor EU.

Jeg ser ikke på en bilateral handelsavtale som et alternativ i denne sammenhengen.

KrF har ennå ikke tatt standpunkt i saken. Bruk av reservasjonsretten vil bli diskutert når saken kommer til Stortinget.

I særlig viktige spørsmål må reservasjonsretten brukes aktivt. Jeg mener Norge burde brukt den i større grad enn i dag, men man må heller ikke bruke den ukritisk, for da mister denne retten sin legitimitet.

Nei, Kystpartiet er prinsipielt imot EU.

Nei, Kystpartiet støtter ikke en slik endring av Grunnloven.

Ja, Kystpartiet mener EØS-avtalen er å foretrekke foran norsk EU-medlemskap.

Nei, en bilateral handelsavtale hadde etter Kystpartiets normer vært et bedre alternativ for Norge.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS absolutt bør brukes mot Jernbanepakke IV.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS bør benyttes mer aktivt.

Nei. Det er større grunn enn noen gang å si nei til medlemskap.

Nei. Forslaget til endring er etter mitt syn et taktisk trekk for å gjøre innmelding enklere når det blir aktuelt en dag. (Tilhengerne har ikke gitt opp, men har langsiktig mål om medlemskap.)

EØS-avtalen er blitt inført bak ryggen til folket, uten at det har blitt pekt på alternativer. Det er defensivt å si ja til EØS for å slippe medlemskap i EU. Både EØS og EU-medlemskap er etter mitt syn én stor sak som NKP må vise tydelig motstand mot. Kravet er folkesvstemning om EØS-avtalen etter at handelsavtale er forhandlet.

Bilaterale handelsavtaler har landet gode erfaringer med. Dette er i høyeste grad å foretrekke, framfor å måtte innføre EU-lover i rasende tempo!

Ja. Dette er en sak der reservasjonretten må brukes. Konkurranseutsetting vil etter mitt syn føre til dyrere reiser og dårligere kvalitet på strekninger som ikke er profitable for private selskaper. (For eksempel Nordlandsbanen - som jo burde bli bygget ut til NordNorgebanen. En kampsak for NKP i utallige år!)

Ja. Reservasjonsretten må brukes aktivt så lenge landet har EØS-avtale. Alle regler/lover som ikke er i arbeidsfolks interesser, eller i samfunnets interesser, må det brukes reservasjon mot.

Vil ikke ha noen av delene.

Vil ha bilateral handelsavtale.

NEI – av den enkelte grunn at om det hypotetisk skulle bli et flertall i befolkningen så vil nok også dette bli reflektert blant partiene ved valg.

Ikke nå.

Ja. Gjerne det. Kunne godt ha vært testet noen grenser.

Nei. Det er ingenting som tilsier at det er fornuftig på nåværende tidspunkt.

Nei det gjør jeg ikke. Det bør ikke være nødvendig.

Det har jeg ikke forutsetning for å svare veldig tydelig på. Handel er viktig å regulere gjennom avtaler med de andre europeisk land - men det er langt flere internasjonale forhold man trenger å samarbeid om… For eksempel fattigdomstiltak, felles arbeidsmarked..etc. Hva som kan puttes inn i en bilateral handelsavtale er jeg usikker på. Svaret vil da sannsynligvis være ja.

Erfaringer viser vel at konkurranse har kun en begrenset tids positiv effekt. Men konkurranse kan være sunt for å få inn mer spesifikke krav til driver. Svaret er nei.

Det virker som om reservasjonsretten ikke brukes når det er anledning til det fordi de styrende(les regjering og stortingsflertall) ikke har interesse av å bruke den… En aktiv bruk vil da også vise hvilke politiske prioriteringer som de styrende i landet har… Ut fra mitt ståsted så kan det virke som at engasjementet reiser seg når det gjelder enkelte særinteresser.. Kanskje mer offentlig debatt om alle direktiv som er på trappene kan skape større bevissthet . Debatten er viktig og bevisstheten om konsekvensene av et direktiv - det er konklusjonen og vurderingene ut fra dette som må være avgjørende om reservasjonsretten skal brukes.

Jeg mener det ikke er en aktuell problemstilling.

Jeg støtter forslag til endring i grunnloven.

Jeg mener EØS-avtalen definerer et godt grensesnitt mot EU, så lenge en ny medlemsdebatt ikke er aktuell.

Norge bør bruke reservasjonsretten når det er fornuftig og i tråd med norske interesser.

I utgangspunktet er jeg for norsk EU-medlemskap, men det kommer ikke til å bli aktuelt før et stort flertall av befolkningen over lengre tid er for. Det kommer derfor ikke til å bli aktuelt i neste stortingsperiode.

Ja. Men dersom EU-søknad er aktuelt kommer jeg til å følge resultatet av folkeavstemming, og forventer det samme av andre folkevalgte.

Urealistisk. Farlig for Norge om vi sier opp EØS.

Arbeiderpartiet ønsker ikke å konkurranseutsette persontogtrafikken. Jernbane er et integrert system, med store faste kostnader. Det norske togmarkedet er lite egnet for konkurranse. Jernbanepakke IV er til behandling i EUs organer, men det er ikke ventet vedtak før etter parlamentsvalget i 2014. Hvilke direktiver jernbanepakke IV eventuelt vil inneholde vil altså ikke være klart før senere. Det er vanskelig å mene at man skal legge ned et veto mot direktiver ingen kjenner innholdet i. Regjeringen jobber opp mot de landene i EU som har sammenfallende syn med oss. Jeg mener at det som er viktigst nå er at Norge bruker kanalene vi har til å påvirke innholdet av jernbanepakke IV.

Vi bør først og fremst følge prosessene tettere slik at vi i sterkere grad kan påvirke resultatet.

Ja, dersom det er eneste mulighet for å unngå konkurranseutsetting.

Det bør vi kunne.

Nei, det er ikke en akuelt problemstilling akkurat nå.

Ja, EØS-avtalen dekker vårt behov for forpliktende samarbeid med Europa siden det ikke er aktuelt med EU-medlemskap for øyeblikket.

Ja, vi bør bruke den når det er formålstjenelig for å sikre Norges interesser.

NEI. (Absolutt overhode IKKE.)

Dette forslaget var oppe til første gangs behandling i inneværende stortingsperiode. Jeg stemte den gang for å opprettholde kravet på 3/4 flertall. Det vil jeg også gjøre ved andregangs behandling. Altså jeg vil fortsatt stemme for å beholde kravet om 3/4 flertall.

Vil ikke ha noen av delene. Men må jeg velge foretrekker jeg EØS-avtalen.

Nei, da vil jeg foretrekke en frihandelsavtale.

Nei, jeg er for økt konkurranse i persontrafikken. I dag fungerer konkurransen godt både innen fly, båt og buss. Jeg ser ingen grunn til at det ikke også skal kunne fungere godt når det gjelder persontrafikk på jernbane.

Ja. I tillegg vil jeg som stortingsrepresentant arbeide for å få reforhandlet store deler av EØS-avtalen, om jeg ikke vinner frem med å få den erstattet med en frihandelsavtale.

Jeg er ikke veldig opptatt av teknikken her, da jeg legger til grunn at vi skal respektere utfallet av en folkeavstemning, selv om denne er rådgivende. Prinsippielt mener jeg at folkeavstemninger skal være bindende.

Ja, gitt at vi får en reforhandling og resultatet blir mer i retning av en ren frihandelsavtale.

Nei. Det ville være en fordel for alle.

Umulig å svare ja eller nei på. Kommer an på saken, men jeg er uenig i dagens regime hvor Norge implementerer så og si uavkortet alt som kommer som EU-forordninger.

Ikke på nåværende tidspunkt. Det er ikke aktuelt å erstatte EØS-avtalen med EU-medlemskap i kommende stortingsperiode.

Høyre fastholder kravet om 3/4 flertall.

På det nåværende tidspunkt og slik situasjonen nå er i EU, så er vi tilfreds med at EØS-avtalen er rammen for Norges tilknytning til EU.

Ja, vi foretrekker EØS, bilateral avtale er ikke et alternativ for Høyre. Det er viktig å sikre adgang til markedene i EU som Norges viktigste eksportområde.

Nei, vi ønsker ikke å bruke reservasjonsretten her. Jf forøvrig erfaringene med Gjøvikbanen.

Viktigere enn å bruke reservasjonsretten er å komme tidlig inn i prosessene og påvirke lovgivningen. Reservasjonsretten bør kun brukes i prinsipielt viktige saker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Nei (med et lite forbehold om innholdet i en evt handelsavtale).

Et EU-medlemskap bør gjøres med folkeavstamming.

Ja, EØS er bedre enn EU-medlemskap.

Ja, bør se realiteten om det er mulig å melde seg ut av EØS. Ser også faren for at det blir EU-medlemskap i stede for bilateral handelsavtale.

Her bør man se hva som er best egnet for Norge. Hvis man ser på hvor det allerede er konkurranse på jernbanen så går disse mye bedre enn der det ikke er konkurranse. Eks Flytoget, dette går bra uten subsidier også.

Norge bør ikke godta alle direktiver som kommer fra EU. Alt må sees på hva som er best for Norge. Det er litt for mange direktiv som er godtatt uten noe videre vurdering av hva som er best for Norge i sin helhet.

Nei, Kystpartiet er prinsipielt imot EU.

Nei, Kystpartiet støtter ikke en slik endring av Grunnloven.

Ja, Kystpartiet mener EØS-avtalen er å foretrekke foran norsk EU-medlemskap.

Nei, en bilateral handelsavtale hadde etter Kystpartiets normer vært et bedre alternativ for Norge.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS absolutt bør brukes mot Jernbanepakke IV.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS bør benyttes mer aktivt.

Jeg tilhører den mindre kjente tja til EU-fraksjonen, og er usikker på hva jeg mener er best med tanke på medlemsskap eller ikke. Miljøpartiet De Grønne har ikke tatt stilling til dette spørsmålet, ettersom det ikke per i dag er en aktuell problemstilling. Norge har sagt nei to ganger i 1972 og 1994, og MDG vil ta gå inn for et standpunkt dersom det blir aktuelt med en ny folkeavstemming en gang i fremtiden. På helgens landsmøte vedtok vi følgende formulering: "Samarbeide med grønne partier i Europa for å tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi. Samtidig må Norge markere motstand mot EU-regler som svekker handlingsrommet for grøn politikk." Dette stiller jeg meg bak.

Jeg ser ikke behovet for en slik lovendring. Dersom en rådgivende folkeavstemming en gang i fremtiden tar stilling til EU-spørsmålet, forutsetter jeg at Stortinget respekterer folkets avgjørelse, uansett utfall.

Demokratisk medbestemmelsesrett er et viktig prinsipp for Miljøpartiet De Grønne. Derfor er dagens situasjon problematisk og enten fullt EU-medlemskap eller en mer normal handelsrelasjon (Norge utenfor både EU og EØS) ville på hver sin side vært å foretrekke.

Prinsippielt ville mer normale handelsrelasjoner (på linje med det andre land utenfor Europa har med EU) være å foretrekke fremfor EØS-avtalen på grunn av dens åpenbare demokratiske svakheter. I praktisk politikk vil det være viktig at man igjennom normale handelsrelasjoner ville kunne fått opp mot like gode betingelser og tilgang til Eus indre marked som vi i dag har gjennom EØS.

MDG vil gå inn for å bruke reservasjonsretten aktivt overfor direktiver som kommer i strid med Norges muligheter til å føre en grønn politikk, selv om dette ville fått konsekvenser for EØS-avtalen. Generelt mener vi at det ofte er lite hensiktsmessig å konkurranseutsette tjenester som er tungt finansiert av det offentlige, som for eksempel kollektivtransport.

Vi mener Norge må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen til å avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for grønn politikk. Hvis dette ikke fungerer må avtalen erstattes av en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. Når det er sagt er EU på flere områder lengre fremme i miljøpolitikken enn Norge, og EU-direktiver kan like gjerne legge til rette for mer grønn politikk enn mindre.

Det bør være mulig å påvirke innholdet før det kommer dithen at reservasjonsretten blir aktuell. For Norge er det viktig å forhindre konkurranseutsetting av persontransport.

Må vurderes fra sak til sak.

Nei, jeg støtter ikke dette forslaget.

Nei, den vil jeg stemme i mot, på samme vis som jeg stemte i mot tilsvarende forslag i 2008.

Ja, definitivt.

EØS-avtalen er en viktig bærebjelke i Norges samarbeid med EU landene, og avgjørende for vår økonomi. Med det kunnskapsgrunnlag vi har i dag, kan jeg ikke se at vi kan si opp EØS-avtalen. Hva som blir situasjon om vi får en omfattende endring av europeisk økonomi og politikk med f.eks et eurosammenbrudd, vil jeg ikke spekulere i nå. Jeg vil imidlertid ha Norges interesser som det avgjørende i min vurdering i dette spørsmålet.

Jeg har behov for betydelig mer informasjon om denne saken, før jeg trekker en konklusjon.

Ja definitivt. Norge burde bl.a. reservert seg mot datalagringsdirektivet og patentdirektivet.

Nei, den vil jeg stemme i mot.

Ja, definitivt.

EØS-avtalen er en viktig bærebjelke i Norges samarbeid med EU landene, og avgjørende for vår økonomi. Med det kunnskapsgrunnlag vi har i dag, kan jeg ikke se at vi kan si opp EØS-avtalen. Hva som blir situasjon om vi får en omfattende endring av europeisk økonomi og politikk med f.eks et eurosammenbrudd, vil jeg ikke spekulere i nå. Jeg vil imidlertid ha Norges interesser som det avgjørende i min vurdering i dette spørsmålet.

Jeg har behov for betydelig mer informasjon om denne saken, før jeg trekker en konklusjon.

Ja definitivt. Norge burde bl.a. reservert seg mot datalagringsdirektivet og patentdirektivet.

Jeg er i utgangspunktet for EU-medlemskap, men det er ikke en aktuell problemstilling nå.

Jeg mener resultatet av en evnt folkeavstemming vil være avgjørende, dersom deltakelsen er god.

EØS-avtalen fungerer greit i dag, men jeg mener det er feil å ikke ha innflytelse på beslutninger som påvirker norske interesser.

Det er ikke mulig å mene noe om nå. Jernbanepakke iv er ikke klar.

Vi bør bruke det handlingsrommet som EØS-avtalen gir.

Jeg er i utgangspunktet positiv til EU, men jeg mener ikke medlemskap er en aktuell problemstilling å ta opp nå eller de nærmeste årene. EØS-avtalen fungerer bra for norske interesser og jeg mener ikke norsk EU-medlemskap er noe vi bør jobbe for nå.

Dersom man skal holde folkeavstemming om EU spørsmålet, mener jeg man resultatet av denne vil være avgjørende for et vedtak.

Jeg er for EØS-avtalen, jeg mener EU-medlemskap ikke er et alternativ nå, heller ikke i neste 4 årsperiode.

Jernbanepakke IV er såvidt jeg vet ikke klar enda.

Norge bør benytte alle de mulighetene som ligger i EØS avtalen. Om den bør benyttes mer aktivt avhenger fra sak til sak.

Vil ta stilling til dette dersom det en dag foreligger en bilateral handelsavtale.

Jeg mener Norge ikke bør innføre direktiv som tvinger oss til å konkurranseutsette persontrafikken på jernbanen.

Jeg vil ta stilling til enkeltdirektiver når de kommer. Generelt mener jeg Norge har mye å tjene på å drive en mer aktiv politikk for å påvirke direktiver før de blir vedtatt i EU. Jeg mener at reservasjonsretten i EØS er reell og bør brukes dersom direktiver strider mot viktige norske interesser.

Jeg er i utgangspunktet positiv til EU, men jeg mener ikke medlemskap er en problemstilling som er aktuell å ta opp nå eller de nærmeste årene. EØS-avtalen fungerer bra for norske interesser og jeg mener ikke norsk EU-medlemskap er noe vi bør jobbe for nå.

Dersom man skal holde folkeavstemming om EU-spørsmålet, mener jeg resultatet av denne vil være avgjørende for et vedtak. Usikker på om jeg ville støtte et slikt forslag om endring av grunnloven dersom jeg skulle være med å behandle det.

Jeg er for EØS-avtalen, jeg mener EU medlemskap ikke er et alternativ nå, heller ikke i neste 4 årsperiode.

Ja, det ville jeg.

Jernbanepakke IV er såvidt jeg vet ikke klar enda.

Norge bør benytte alle de mulighetene som ligger i EØS-avtalen. Om den bør benyttes mer aktivt avhenger fra sak til sak.

Det kommer selvsagt helt an på innholdet av avtalen.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på er å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker. Høyre ønsker å reversere bruk av reservasjonsretten i forbindelse med Eus tredje postdirektiv.

Nei, jeg synes ikke at Norge bør arbeide for et medlemskap i EU på nåværende tidspunkt.

Nei, jeg er enig med KrFs linje om å stå fast på dagens § 93.

Ja, jeg mener at EØS-avtalen er en fornuftig plattform for europeisk samarbeid på det nåværende tidspunkt.

Ja. Jeg mener det er urealistisk å få til en slik avtale. Jeg tror at et forsøk på å oppnå en slik avtale har større sannsynlighet for å ende opp med at Norge blir presset til å søke om medlemsskap.

KrF har ikke avklart sitt syn på dette ennå, men vil selvsagt gjøre det når saken kommer opp til politisk behandling.

På dette punktet syns jeg formuleringen fra vårt nylig vedtatte stortingsprogram er dekkende for mitt syn: Reservasjonsretten i EØS må kunne benyttes aktivt i særlig viktige spørsmål.

Nei. Vi mener Norge skal beholde dagens tilknytningsformer.

Ja. Jeg kjenner ikke til at en slik bilateral handelsavtale er et alternativ.

Ja. I særlig viktige spørsmål må reservasjonsretten kunne benyttes.

Nei, Kystpartiet er prinsipielt imot EU.

Nei, Kystpartiet støtter ikke en slik endring av Grunnloven.

Ja, Kystpartiet mener EØS-avtalen er å foretrekke foran norsk EU-medlemskap.

Nei, en bilateral handelsavtale hadde etter Kystpartiets normer vært et bedre alternativ for Norge.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS absolutt bør brukes mot Jernbanepakke IV.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS bør benyttes mer aktivt.

Norge skal ikke bli medlem av EU.

Ja, men alternativet til EØS vil aldri bare være EU-medlemskap.

Ja, men det viktigste er å få Norge fristilt fra EØS-avtalen. Den er for inngripende i vår selvbestemmelse. Vi må selv kunne begrense konkurranseutsettingen og i stedet opprettholde en nasjonal blandingsøkonomi med den suksessen dette har vært.

Ja. Vi har jo knapt brukt den...

Ja, absolutt.

Egentleg ingen av delene, men vil akseptere EØS før EU-medlemskap.

Ja, men en søkt problemstilling.

Det kommer an på både EU og Norges utvikling. De neste 8 årene ser jeg det som uaktuelt med en ny søknad.

Pr i dag; ja.

Ja om nødvendig.

Kandidaten har gitt et samlet svar på spørsmålene: “Jeg stiller til valg på Arbeiderpartiets stortingsvalgprogram for 2013-2017. Arbeiderpartiets politikk om Norges forhold til EU og EØS-avtalen er omtalt i programmet.”

HAR IKKE SVART

Kandidaten har gitt et samlet svar på spørsmålene: "Jeg stiller til valg på Arbeiderpartiets stortingsvalgprogram for 2013-2017. Der er Norges forhold til EU og EØS-avtalen omtalt."

HAR IKKE SVART

HAR IKKE SVART

HAR IKKE SVART

Hva inneholder den/de? Veldig uklart spørsmål.

Spørsmål fem og seks er spørsmål det ikke er mulig å svare kategorisk på.

Det har jeg ikke helt tatt stilling til, men jeg heller mer mot nei.

Folket har fått muligheten til å delta i to folkeavstemninger, og dersom spørsmålet skulle dukke opp igjen, mener jeg at spørsmålet om EU-medlemskap må avgjøres i en folkeavstemning

Det er en vurderingssak som må avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Det er det opp til folket i folkeavstemning å avgjøre.

Ja, hvis det betyr at Stortinget følger folkeviljen.

Nei, FrP mener at jernbanepakken bør innføres.

Ja, Frp har i enkelte tilfeller (eksempelvis Datalagringsdirektivet) argumentert for at vi ikke trenger å følge EU i alt. Men det er enda viktigere å bruke vår innflytelse FØR vedtak gjøres i EU.

Ja. Norge bør tre ut av EØS-avtalen.

HAR IKKE SVART

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Nei, jeg foretrekker et fullverdig EU-medlemskap.

Jeg foretrekker EØS-avtalen fremfor bilaterale handelsavtaler.

Nei. Det viktigste er å involvere seg tidlig for å påvirke prosessene. Reservasjonsretten bør bare benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

HAR IKKE SVART

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

KrF har i sitt program at Norge ikke skal søke medlemskap neste stortingsperiode, det forholder jeg meg til.

Det kommer jo an på hva utfallet av et eventuelt EU-medlemskap ville innebære, men KrFs alternativ er helt klart EØS-avtalen.

Det er for tidlig å si, vi trenger en grundig gjennomgang av direktivet.

Det er jeg åpen for, ja.

De Grønne tar stilling til EU-medlemskap hvis det blir aktuelt. Da vil vi avklare om vi mener en forhandling er i Norges interesse, noe som kommer an på omstendighetene. Så tar vi stilling til et eventuelt forhandlingsresultat.

De Grønne forutsetter at Stortinget respekterer folketflertallets syn en rådgivende folkeavstemning. Vi ser verken behov for eller noe spesielt problem med en eventuelt slik lovendring.

Ja. EØS er et demokratisk problem, men vi tror ikke problemet blir mindre i andre avtaleformer med EU. De Grønne vil derfor samarbeide med grønne partier i Europa for at EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer skal tilpasses og stimulere grønn økonomi og gi bedre demokratisk medbestemmelse.

Hvis andre / mer "vanlige" handelsavtaler med EU kunne redusere EØS-avtalens demokratiunderskudd ville vi foretrekke det. Men De Grønne har lite tro på at EU vil dele ut både medbestemmelse og full markedsadgang til ikke-medlemmer.

De Grønne er skeptiske til å konkurranseutsette tjenester som er tungt offentlig finansiert, for eksempel kollektivtransport. Vi vil bruke reservasjonsretten mot direktiver som direkte hindrer grønn politisk utvikling

De Grønne vil bruke reservasjonsretten mot direktiver som direkte motvirker grønn politikk. Men hyppig bruk av reservasjonsretten vil slå tilbake i andre saker. Vil vi arbeide for en grønnere politikk i både Norge og EU gjennom samarbeid med grønne søsterpartier. På flere miljøsaker er det Norge som henger etter og EU som kan være lokomotiv.

Det er ikke mulig å ta stilling til spørsmålet så lenge det ikke finnes en alternativ bilateral handelsavtale til dagens EØS-avtale.

Ja, men jeg "foretrekker" uansett ikke EØS-avtalen.

Nei. SV vil erstatte dagens EØS-avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU.

Ja. Det er en fordel for Norge at vi kan ha en uavhengig stemme i internasjonale spørsmål. Da kan vi ikke være underlagt EU-regler på alle viktige områder.

Nei, det er viktig at suverenitetsavgivelse blir behandlet ved bruk av Grunnlovens §93.

Ja, men jeg "foretrekker" uansett ikke EØS-avtalen.

Nei. SV vil erstatte dagens EØS-avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU.

Ja. Dette gjelder alle områder der EØS er i strid med norske interesser, men særlig innenfor arbeidslivsfeltet.

Nei, for da må jeg flytte tilbake til dit jeg kom ifra.

Nei, da gir vi ifra oss makten til EU.

Nå liker jeg i utgangspunktet ikke EØS-avtalen, men ja, heller den enn EU.

Nei, vi i SV vil heller erstatte dagens EØS-avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale med EU.

Ja, absolutt!

Ja. Det er helt håpløst at Norge sier må si ja til direktiver og regler som nordmenn flest ikke vil ha. Reklame rettet mot barn er ett av mange gode eksempler det. Det gjelder alle områder der EØS er i strid med norske interesser, og særlig innenfor arbeidslivsfeltet.

Jeg vil følge et flertall i folket, men ikke endre spillereglene.

Brukes der det trengs, for eksempel datalagringsdirektivet.

Ja, 25% bør ikke kunne blokkere et slikt vedtak.

Nei, burde vært brukt mot Datalagringsdirektivet.

Ja, det vil skape parallellitet til grunnlovsendringer, so jo skal ligge over et stortingsvalg. Hvis folket har hat mulighet til å gi uttrykk for sitt in i valg eller folkeavstemming, skal kravet til kvalifisert flertall være 2/3, som ved grunnlovsendring. Hvis det ikke har vært holdt folkeavstemming om spørsmålet, skal det fortsatt keves ¾ flertall, som i dag.

Jernbanepakke IV er under behandling i EU-systemet, så det gjenstår å se hva utfallet blir. Det er betydelig motstand mot forslaget i flere EU-land. Arbeiderpartiet er skeptisk til om bruk av konkurranseutsetting er et egnet virkemiddel for å bedre jernbanetilbudet på personsiden, men hvordan dette skal håndteres må vurderes i lys av hvordan Jernbanepakke IV utformes når den er vedtatt.

Arbeiderpartiet vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. Reservasjonsretten er et virkemiddel hvis helt sentrale norske interesser står på spill og bruken av denne må veies opp mot ulempene det vil skap at det blir et hull i avtalen som innebærer at Norge ikke lenger deltar på dette området i det indre marked fordi regelverket ikke er ensartet.

Jeg vil ikke støtte et forslag i Stortinget som innebærer konkurranseutsetting av persontrafikken.

Jeg mener det er en ”sak til sak” vurdering

Jeg vil støtte en grunnlovsendring. Anser det som en styrking av demokratiet.

Det spørs hva en avtale vil inneholde. Støtter derfor EØS-avtale.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Til pkt. 5 og 6: Mener generelt at Norge skal være varsom med å benytte reservasjonsretten. Ville vært bedre om vi var medlem i EU og kunne påvirke prosessene innenfra og legge premisser i godt samarbeid med andre land for å ivareta våre interesser.

Ja, jeg mener Norge på lang sikt er tjent med medlemskap i EU og tettere integrasjon med Europa. Medlemskap i EU bør avgjøres ved folkeavstemming. Så lenge vi ikke er medlem i EU vil Høyre føre an aktiv europapolitikk.

Ved forrige behandling av dette forslaget mente Høyre at stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og folket for EU-medlemskap kan endres fra en fjerdedel av representantene, til en tredjedel, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning bør kravet om tre fjerdedels flertall (som i dag) fastholdes.

Nei. Jeg mener EU-medlemskap er å foretrekke.

Ja. Jeg mener at tilgang til Eus indre marked gjennom EØS-avtalen er viktig.

Nei. Jeg mener at jernbanepakke IV bør implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. Transportøkonomisk institutt foretok en evaluering av Gjøvikbanen i 2010 som dokumenterte at en anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, og et bedre tilbud til de reisende uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Den beste måten å påvirke lovgivning på er å involvere seg i prosessen tidlig. Høyre mener at reservasjonsretten bør brukes i prinsipielt viktige saker, ikke symbolsaker. Høyre vil også reversere bruken av reservasjonsretten i forbindelse med EUs tredje postdirektiv.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Jeg står fullt ut på KrFs vedtatte program om at Norge ikke skal søke om medlemskap i EU, men fortsatt arbeide innen rammen av EØS-avtalen og evt dens forbedringer. Jeg mener det har vært og er til landets beste ut fra de rådende forhold. Når det gjelder framtiden og utviklingen i Europa forbeholder jeg meg retten til å vurdere dette jevnlig da det er flere forhold som kunne ha vært forbedret - og som kanskje er bedre ivaretatt gjennom et medlemskap. Dette er i så fall forhold som jeg vil arbeide for innen KrF da jeg er lojal mot det vedtatte program.

Nei, ser ingen grunn til det. KrF holder fast ved dagens § 93.

Ja, ut fra dagens forhold i Europa.

Det er et alternativ jeg ikke kjenner godt nok til, så svaret blir ja.

Dette finner jeg ikke noe om i programmet. Dersom det blir en reell sak vil det bli drøftet i KrF. Jeg vil sannsynligvis bidra til debatten og må da først kjenne til vilkårene som framsettes.

Miljøpartiet De Grønne har ikke tatt stilling til dette spørsmålet, ettersom det ikke per i dag er en aktuell problemstilling. Jeg mener Norge ikke bør bli medlem av EU uten at et flertall av befolkningen gjennom en folkeavstemning ønsker det. Både i 1972 og 1994 har Norge sagt nei gjennom folkeavstemning.

Nei, jeg ser ikke behovet for en slik lovendring. Dersom en rådgivende folkeavstemming en gang i fremtiden tar stilling til EU-spørsmålet, forutsetter jeg at Stortinget respekterer folkets avgjørelse, uansett utfall.

Demokratisk medbestemmelsesrett er et viktig prinsipp for Miljøpartiet De Grønne. Dagens situasjon er problematisk fra et demokratisk perspektiv, fordi vi implementerer en lang rekke EU-direktiver uten at vi har påvirket disse gjennom EUs demokratiske prosesser. Imidlertid har dagens situasjon noen fordeler blant annet for landbruks- og fiskeripolitikk.

Prinsipielt ville mer normale handelsrelasjoner (på linje med det andre land utenfor Europa har med EU) være å foretrekke fremfor EØS-avtalen på grunn av dens åpenbare demokratiske svakheter. I praktisk politikk ville det være avgjørende om man igjennom en bilateral handelsavtale ville kunne fått opp mot like gode betingelser og tilgang til EUs indre marked som vi i dag har gjennom EØS.

Jeg vil gå inn for å bruke reservasjonsretten aktivt overfor direktiver som kommer i strid med Norges muligheter til å føre en grønn politikk.

Miljøpartiet De Grønne mener Norge må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen til å avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for grønn politikk. Når det er sagt er EU på flere områder lengre fremme i miljøpolitikken enn Norge, og Miljøpartiet De Grønne ser potensial til gjennomslag for mer grønn politikk gjennom samarbeid med våre søsterpartier i Europa.

Nei, vi i Norges Kommunistiske Parti har jo aldri ønsket av Norge skal bli medlem av EU.

Nei. Jeg må jo si jeg synes det er frekt av EU-tilhengerne som vel er i flertall blant stortingsrepresentantene i det hele tatt å foreslå noe slikt.

Ja absolutt. EØS-avtalen er å foretrekke.

Ja. Konkuranseutsetting er jo stikk i strid med hva vi i Norges Kommunistiske Parti står for.

Ja, det mener jeg også. Vi i Norges Kommunistiske Parti mener reservasjonsretten med fordel kunne bli brukt mye oftere.

Nei! Rødt mener Norge er best tjent med å styre sin egen politikk, sin egen økonomi og sine egne grenser.

Nei! En så stor avgjørelse som å overgi suverenitet på store deler av samfunnsutviklingen, som det EU er, bør være opp til folket, ikke et “representativt utvalg”.

Ja! EØS er å foretrekke foran EU.

Nei! En bilateral handelsavtale er å foretrekke fremfor EØS-avtalen slik den er i dag. Det gir Norge mulighet til å forhandle med EU, og dermed kunne påvirke direktivene før de skal implementeres.

Ja! Rødt ønsker ikke ytterligere privatisering av jernbanen – verken av persontransport eller godstransport.

Ja! Trenger vi å vedta politikk i Norge skulle en tro at de folkevalgte politikerne var lure nok til å komme på forslagene selv. Vi trenger ikke EU som et politisk verksted som skal kaste lover, regler og direktiver etter oss.

Ja, dersom Jernbanepakken ikke modereres før den vedtas - eller vi greier å forhandle oss til unntak på viktige punkt for Norge.

Reservasjonsretten er reell og vi har vist vilje til å bruke den. Det skal vi gjøre i andre saker også dersom EØS utfordrer viktige norske verdier og saker.

Nei takk til begge deler!

Ja absolutt. Dette ville være import av høyrevridd privatiseringspolitikk, som altså har vært med på å skape EU-krisa i dag. Se til fjelllandet Sveits, som er best i verden på tog, og ikke har splitta opp og privatisert.

Absolutt, men den beste løsningen for meg er å si opp EØS-avtalen. Vi trenger ikke import av høyresidens politikk, vi trenger nasjonal styring av Norge. Rett og slett sjølråderett.

Jeg ønsker ikke noen av alternativene.

Ja, absolutt.

Ja, inntil vi har kvittet oss med avtalen. EØS-avtalen underminerer det norske demokrati, arbeidsrettigheter, undergraver tariffavtaler og legger til rette for sosial dumping. SV mener EØS-avtalen bør erstattes med en vanlig handelsavtale.

Venstre er grunnleggende positive til et sterkt europeisk samarbeid. Slik situasjonen er nå tror jeg ikke det blir aktuelt for Norge å søke EU-medlemskap i neste stortingsperiode. Hvis spørsmålet om EU-medlemskap skulle bli aktualisert mener Venstre at det kun kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning.

Nei, Venstre støtter ikke en slik endring av Grunnloven.

Venstre var i sin tid pådriver for EØS-avtalen og har i ettertid vært en forsvarer av denne. EØS-avtalen sikrer at Norge får ta del i det europeiske markedet og så lenge Norge ikke er medlem i EU er det viktig at vi fortsetter EØS-samarbeidet.

Norge bør bruke reservasjonsretten i viktige, prinsipielle saker. Eksempelvis burde Norge bruke reservasjonsretten for å unngå at Datalagringsdirektivet implementeres i Norge.

Venstre er grunnleggende positive til et sterkt europeisk samarbeid. Slik situasjonen er nå, tror jeg ikke det blir aktuelt for Norge å søke EU-medlemskap i neste stortingsperiode. Hvis spørsmålet om EU-medlemskap skulle bli aktualisert, mener Venstre at det kun kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning og våre stortingsrepresentanter vil følge utfallet fra folkeavstemmingen.

Venstre var i sin tid pådriver for EØS-avtalen og her i ettertid vært en forsvarer av denne. EØS-avtalen sikrer at Norge får ta del i det europeiske markedet og så lenge Norge ikke er medlem i EU er det viktig at vi fortsetter EØS-samarbeidet.

Norge bør bruke reservasjonsretten i viktige, prinsipielle saker. Eksempelvis burde Norge ha brukt reservasjonsretten for å unngå at Datalagringsdirektivet blir implementert i Norge.

Uaktuell problemstilling pr i dag.

Eg har stemt nei to gonger på dette framlegget.

Eg er for EØS-avtala , og meinar medlemskap er uaktuell problemstilling no.

Reservasjonsretten skal nyttast når ein er usamd.

HAR IKKE SVART

HAR IKKE SVART

Her er eg ueinig i premissane som Nei til EU legg til grunn i spørsmålet. Endringa i grunnlova gjeld å kunne avgje suverenitet på sakleg avgrensa område, og innmelding i EU kjem ikkje inn under den bestemmelsen. Eg meiner at medlemskap i EU skal avgjerast av ei bindande folkeavrøysting, og berre slik skal Norge kunne meldast inn i EU. Eg er for endringa i grunnlova fordi det skal ikkje være strengare krav til å inngå internasjonale avtalar enn til å gjere endringar i grunnlova. Idag treng ein 2/3 fleirtal for å endre grunnlova, men ein treng 3/4 fleirtal for å inngå internasjonale avtalar.

Ja, samstundes som det er viktig å presisere at enkelte delar av EØS-avtalen er moden for revidering. Blant anna bør marknadstilgangen for norsk laksefisk stadfestast i avtalen slik at ikkje marknadstilgangen for laks vert brukt som pressmiddel i andre samanhengar.

Ja, ein bilateral handelsavtale vil føre til at ein må forhandle i kvart enkelt tilfelle kvar gong det vert vedteke eit nytt direktiv, regelverk eller forordning. Dette vil føre til eit kolossalt EU-byråkrati kontra det vi har idag, og byråkrati er eg imot :-). I tillegg vil ein bilateral avtale føre til at det vert lettare for EU å stenge norske produkt ute av EU-marknaden enn det er viss ein har ein EØS-avtale i bunn.

Nei. Eg er for konkurranse, og meiner at det er heilt naturleg at også persontrafikk på tog vert konkurranseutsett slik det er gjort på bussar, fly og andre kollektivformer. Viss ikkje dette hadde kommet frå EU, ville nok FrP uansett ha fremja framlegg om det i Stortinget.

Ja, ein må alltid gjere vurderingar i sak til sak om dette er noko som er viktig for Norge, og om det er i innbyggjarane sin interesse å innføre regelverk. Datalagringsdirektivet (DLD) er eit godt eksempel på eit direktiv der reservasjonsretten burde vore nytta, då det svekkar innbyggjarane i Norge sine grunnleggande rettar.

Ja, fordi eg meiner at det ikkje skal vere strengare krav til å inngå ein internasjonal avtale enn det er til å gjere endringar i Grunnlova, slik det er i dag. Vidare er eg ueinig i Nei til EU sin premiss for spørsmålet om at ei slik ordning i større grad vil opne for innmelding i EU. Det følgjer av Grunnlovas § 93 at det åpnast for avgivelse av suverenitet på ”saklig begrenset område”. EU-medlemskap er derimot ikkje eit slikt begrensa område.

Ja, eg vil i så tilfelle føretrekke EØS-avtalen. Likevel meinar eg at delar av avtalen med fordel kunne blitt gjennomgått på nytt med sikte på å gjere endringar.

Eg meinar dette spørsmålet ikkje kan besvarast generelt. Det avgjerande må vere kvar enkelt sak si viktigheit og betydning for landet. Eg er imidlertid åpen for å nytte reservasjonsretten i dei tilfella der dette er å ansjå som naudsynt og så pass viktig for oss at me er villige til å ta konsekvensane av EU sine moglege reaksjonar på dette.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

HAR IKKE SVART

Nei. Slik stoda er no støttar eg KrF sitt standpunkt om at Noreg ikkje bør søkje medlemskap i EU.

KrF støttar dagens paragraf 93, det gjer eg også.

KrF sin politikk er at vårt forhold til EU skal bygge på EØS-avtalen. Avtalen sikrar Noreg si tilknyting til unionen på område som er viktig for handel, og sikrar at vi styrer viktige politikkområde som utanriks, lanbruk og fiskeri sjølve. Handslingrommet i avtalen må vi bruke meir aktivt, mellom anna gjennom å bruke reservasjonsretten.

Slik eg ser det er ein bilateral handelsavtale er ikkje eit alternativ i denne samanhengen.

KrF har endå ikkje drøfta saka.

Ja! I spørsmål som er viktige for Noreg må vi bruke reservasjonsretten mykje meir aktivt. At Noreg har muligheiten til å reservere seg er eit av dei mest sentrale punkta i EØS-avtalen, då må vi også nytte oss av dette rommet.

Nei. Slik stoda er no støttar eg KrF sitt standpunkt om at Noreg ikkje bør søkje medlemskap i EU.

KrF støttar dagens paragraf 93, det gjer eg også.

KrF sin politikk er at vårt forhold til EU skal bygge på EØS-avtalen. Avtalen sikrar Noreg si tilknyting til unionen på område som er viktig for handel, og sikrar at vi styrer viktige politikkområde som utanriks, lanbruk og fiskeri sjølve. Handslingrommet i avtalen må vi bruke meir aktivt, mellom anna gjennom å bruke reservasjonsretten.

Slik eg ser det er ein bilateral handelsavtale er ikkje eit alternativ i denne samanhengen.

KrF har endå ikkje drøfta saka.

Ja! I spørsmål som er viktige for Noreg må vi bruke reservasjonsretten mykje meir aktivt. At Noreg har muligheiten til å reservere seg er eit av dei mest sentrale punkta i EØS-avtalen, då må vi også nytte oss av dette rommet.

MDG har ikke tatt stilling til dette spørsmålet, ettersom det ikke per i dag er en aktuell problemstilling. Norge har sagt nei to ganger i 1972 og 1994, og MDG vil ta gå inn for et standpunkt dersom det blir aktuelt med en ny folkeavstemming en gang i fremtiden.

Vi ser verken behovet for eller problemet med en slik lovendring. Dersom en rådgivende folkeavstemming en gang i fremtiden tar stilling til EU-spørsmålet, forutsetter vi at Stortinget respekterer folkets avgjørelse, uansett utfall.

Demokratisk medbestemmelsesrett er et viktig prinsipp for MDG. Derfor er dagens situasjon problematisk, men MDG ønsker å sammen med andre grønne partier i Europa arbeide for å tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi.

Prinsippielt ville mer normale handelsrelasjoner (på linje med det andre land utenfor Europa har med EU) være å foretrekke fremfor EØS-avtalen på grunn av dens åpenbare demokratiske svakheter. I praktisk politikk vil det være avgjørende at man igjennom normale handelsrelasjoner ville kunne fått opp mot like gode betingelser og tilgang til EUs indre marked som vi i dag har gjennom EØS.

MDG vil gå inn for å bruke reservasjonsretten aktivt overfor direktiver som kommer i strid med Norges muligheter til å føre en grønn politikk. Generelt mener vi at det ofte er lite hensiktsmessig å konkurranseutsette tjenester som er tungt finansiert av det offentlige, som for eksempel kollektivtransport. (Betinget ja.)

Vi mener Norge må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen til å avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for grønn politikk. Hvis dette ikke fungerer må avtalen erstattes av en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. Når det er sagt er EU på flere områder lengre fremme i miljøpolitikken enn Norge, og MDG ser potensiale til gjennomslag gjennom samarbeid med våre søsterpartier i Europa

Raudt er mot både EU-medlemskap og EØS-avtalen.

Dersom einaste alternativ til medlemskap var EØS ville eg føretrekke det. Men det er andre alternativ. Eg ynskjer å erstatte EØS-avtalen med bilaterale handelsavtaler. Noreg er ikkje avhengig av EØS-avtalen slik enkelte prøver å framstille det.

Nei, eg føretrekk ein bilateral handelsavtale.

Ja. Noko av det første eg gjorde då eg vart samferdselsminister i 2005 var å gjere om vedtaket frå Høgre-regjeringa om å konkurranseutsetje drifta av jernbana i Noreg.

Ja, det er ein milepæl at reservasjonsretten er nytta mot postdirektivet. Det bør også skje i andre saker der det er viktig for å sikre norske interesser.

Det spørs om den bilaterale avtalen ivaretek handelsinteressene.