Jeg mener vi bør bruke det handlingsrommet som finnes i EØS-avtalen til å ivareta våre samfunnsmål på en best mulig måte.

Jeg mener vi bør bruke det handlingsrommet som finnes i EØS-avtalen til å ivareta våre samfunnsmål på en best mulig måte.

Denne Jernbanepakken ligger til behandling i EU-systemet, og jeg vil avvente å se hva resultatet blir før jeg vil ta stilling til bruk av reservasjonsretten.

Jeg mener ikke at det å benytte seg av reservasjonsretten er et mål i seg selv, men kun brukes når det helt klart går utover våre interesser. Jeg er for å bruke den når det er nødvendig.

Ja, men vi klarer oss godt med gjeldende EØS-avtale osv.

Nei, men jeg er komfortabel med dagens EØS-avtale.

Ja, det mener jeg.

Nei, men den bør brukes aktivt når den rokker ved fundamentale velferdstjenester som må og skal være i offentlig eie...

Denne Jernbanepakken ligger til behandling i EU-systemet, og jeg vil avvente å se hva resultatet blir før jeg vil ta stilling til bruk av reservasjonsretten.

Jeg mener ikke at det å benytte seg av reservasjonsretten er et mål i seg selv, men kun brukes når det helt klart går utover våre interesser. Jeg er for å bruke den når det er nødvendig.

Har ikke tatt stilling.

Vi bør benytte oss av handlingsrommet vi skaper i alle avtaler Norge går inn i som nasjon.

Ja, men jeg mener primært også at Norge burde reforhandlet EØS-avtalen.

Nei, da ville jeg foretrukket en bilateral handelsavtale.

Jeg er for konkurranse, også innenfor persontrafikken. Uavhengig av reservasjonsretten og EØS.

Ja. Særlig i saker som opptar rikets sikkerhet og suverenitetsspørsmål.

I enkelte saker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Det burde vi bli; men er ikke akkurat en aktuell problemstilling.

Ikke tatt stilling.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Ser ikke nødvendigvis på konkurranseutsetting av persontrafikk som en ulykke, men kjenner ikke denne saken godt nok.

Det må jeg ta stilling til når det blir aktuelt.

Kan ikke si ja eller nei på generelt grunnlag. Reservasjon skal benyttes når det er nødvendig.

Nei, Kystpartiet vil arbeide mot et norsk EU-medlemskap.

Nei. Kystpartiet vil jobbe mot enhver grunnlovsendring som vil gjøre det lettere for Norge å melde seg inn i EU.

Angående 3 og 4: Vi vil forutsette et EØS-medlemskap foran EU-medlemskap om valgene er kun 2 onder. Dette gjør det lettere for oss å ta dissens, men vi vil ha en handelsavtale på linje med Sveits.

All reservasjonsrett som er til det beste for Norge og deres innbyggere og arbeidstakere bør brukes flittigere.

Ja. Vi har en svak regjering på det punktet.

Nei, Norge bør ikke bli medlem av EU.

Nei, jeg støtter ikke en slik endring av grunnloven.

Av to onder velger man det minste, så ja, om alternative er fullt EU- medlemskap foretrekker jeg EØS-avtalen.

Jeg tror det er mulig å forhandle frem en god handelsavtale og kvitte oss med EØS-avtalen, så svaret er nei.

Ja, helt klart.

Ja, inntil vi klarer å få flertall for å gå ut av EØS bør vi bruke reservasjonsretten mer aktivt.

Det er ikke aktuell politikk å søke om norsk medlemskap i EU for øyeblikket.

Venstre vil forplikte sine stortingsrepresentanter til å stemme likt med flertallet i en eventuell folkeavstemning.

Nei, jeg har håp om at Norge på sikt kan være en aktiv deltaker i EU sitt arbeid.

Så langt har EØS-avtalen fungert utmerket. Åpning av handel med norske varer i Europa og aktiv norsk deltakelse i bruken av penger til regionale formål i Europa. Dette utjamner forskjeller, stabiliserer spenningen og sikrer fred.

Det har jeg ingen sterke meninger om – da det ikke vil bety mye i praksis om vi er medlem eller ikke slik situasjonen er nå. Europautredningen har vist at Norge allerede er "3/4 medlem". Vi er med i EØS og vi er "flinkere" enn mange EU-land i å implementere EU-direktiv. Dermed vil et EU medlemskap ikke skape den store forskjellen. Jeg er mye mer opptatt av å øke vår egen kompetanse om det som vedtas i EU og å sørge for at vi kommer tidligere på banen. Vi har muligheten til å påvirke og delta i debatten, men vi utnytter ikke handlingsrommet i dag. Min påstand er at mange tror at vi ikke trenger å forholde oss til det som skjer i EU pga at vi ikke er medlemmer. Det er en feil oppfattelse. Tiden er uansett ikke inne for å søke om norsk EU-medlemskap nå, men tiden er definitivt inne for å diskutere hvordan vi vil forholde oss til EU.

Dette har jeg ikke tatt stilling til, men en folkeavstemming må være det som avgjør om vi blir medlem eller ikke.

Nei, jeg ser ikke den store forskjellen (ref. Det som kom frem i rapporten "NOU 2012" fra Europautredningen). Jeg mener at vi i prinsippet like gjerne kunne blitt medlem, men dette er ikke en viktig kampsak for meg. For meg er det merkelig at nordmenn er så mot EU-medlemskap, men veldig for dagens situasjon der vi i praksis like gjerne kunne vært medlem.

Det er vanskelig å si da jeg ikke vet hva som ville vært innholdet i en slik bilateral avtale.

Dette har jeg heller ikke tatt stilling til, men i prinsippet mener jeg at avgjørelsen om hva som skal konkurranseutsettes bør tas i Norge.

Både ja og nei. Det viktigste er å øke kompetansen vår – slik at vi kommer på banen før det skal implementeres i Norge. Vi har mulighet til å delta i de forberedende fasene men gjør det ikke. Debatten oppstår ofte i Norge over 2 år etter at andre land i Europa har tatt den. Jeg mener mye av det som vedtas i EU er veldig bra (en mer offensiv miljøpolitikk enn Norge, integrering av romfolk, sosial utjevning, reguleringer for banknæringen etc.), men det er også en del jeg er sterkt motstander av (for eksempel datalagringsdirektivet). Vi bør ikke bruke reservasjonsretten mer aktivt bare for å gjøre det. Vi bør øke vår kunnskap om det som kommer og bruke reservasjonsretten der det er hensiktsmessig. Det betyr at vi ikke kan måle suksess i hvor mange ganger vi har reservert oss, men i hvilken grad vi har involdert oss i det som blir vedtatt. Dessverre møter Venstre mye motstand når vi kjemper for å utnytte dette lokale handlingsrommet ved å øke kompetansen, også fra partiet Rødt ;) Til slutt vil jeg si at jeg er for at vi skal ha et overnasjonalt organ som EU i Europa. Det er viktig at vi har et demokratisk organ der konflikter knyttet til de ulike lands særinteresser kan løses på en fredelig måte. EU er også viktig for å få gjennom nødvendige reguleringer for banknæringen, for å få bort skatteparadis, skape sosial utjevning i Europa, jobbe sammen for å løse klimautfordringene med mer. Når det er sagt er EU langt fra perfekt. Systemet må hele tiden forbedres og vi må sørge for stor åpenhet. Venstre vil også at lokaldemokratiet skal grunnlovfestes i Norge slik det er i mange andre land. Tiden er nok ikke inne for å søke norsk EU-medlemskap, men tiden er inne for å øke vårt lokale handlingsrom. Jeg håper at Nei til EU og flere politiske partier i Trondheim kan støtte Venstre på dette ;)