Jeg stemte nei til EU i 1994 , og har ikke skiftet mening. Hvis spørsmålet kommer opp på nytt vil jeg revurdere mitt standpunkt.

Jeg er en sterk tilhenger av å bruke det handlingsrommet som er i dagens EØS-avtale. De utredninger vår regjering har igangsatt av blant annet EØS-samarbeidet vil hjelpe oss å maksimere dette handlingsrommet. Jeg er også stolt over at regjeringen, i tett dialog med blant annet fagbevegelsen, har levert en rekke viktige tiltak for demme opp for konsekvenser av ulike EU direktiv . Samtidig vil jeg påpeke at noen EU-direktiv styrker arbeidstagernes rettigheter i arbeidslivet

Det vil tiden vise. En rekke EU/EØS-land jobber nå for å endre innholdet i jernbanepakken, så det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet. Jeg er ikke for konkurranseutsetting av jernbanetrafikken.

Dersom det tjener norske interesser bør vi benytte handlingsrommet som finnes i EØS-avtalen. Men jeg ser ingen grunn til å benytte det bare for å benytte det - som en slags protest. Det må være fordi det tjener nasjonale hensyn.

Det vet jeg ikke. Kan ikke saken.

Ikke nødvendigvis. Er avhengig av sakene.

Arbeiderpartiet og jeg mener det er en dårlig løsning og konkurranseutsette persontogtrafikken. Jernbanepakke IV er nå til behandling i EUs organer, og det er ikke ventet noen vedtak før etter parlamentsvalget i 2014. Regjeringen jobber nå aktiv opp mot de landene i EU som har sammenfallende syn som oss. Hvilke direktiver jernbanepakke IV vil inneholde, og innholdet i direktivene vil ikke være klart før senere. Det er vanskelig å mene man skal legge ned et veto mot direktiver som enda ikke er vedtatt. Spørsmålet må jeg komme tilbake til når direktivene eventuelt blir vedtatt. Nå mener jeg det er riktig at Norge bruker kanalene vi har til å påvirke behandlingen av jernbanepakke IV.

Det er ikke om å gjøre å bruke reservasjonsretten mest mulig, men i tilfeller hvor særlige hensyn taler for det og alle andre alternativer er utprøvd, er reservasjonsretten en rett vi har. Og den er til for å brukes ved behov.

Kjem tilbake til saka når Aps gruppe skal behandla denne.

Ja, EØS-avtalen er god for Norge.

Direktivet er til behandling i EU-systemet, når det er klart for eventuell implementering vil eg saman med Aps gruppe ta stilling til dette. Det er altså ikkje vedteke i EU enno!

Det er viktig at Norge brukar sine mulegheiter til å få fram Norge sine synspunkt, gjerne allereie før det er blitt eir direktiv. Og dersom me ser at direktiva går i mot vår politikk så må me reservera oss.

Jeg er for EU-medlemskap, men respekterer at flertallet i folkeavstemming om spørsmålet har sagt nei.

Ikke besvart.

EØS-avtalen gir Norge god tilgang til det europeiske fellesmarkedet.

Ikke besvart.

Ikke besvart.

Arbeiderpartiet er opptatt av å utnytte de mulighetene og handlingsrommet i EØS-avtalen, der er det fortsatt potensial for å bli bedre.

Stemte ja ved forrige folkeavstemning. Hadde det vært folkeavstemning i dag, hadde jeg stemt nei.

For meg spiller det ingen rolle hvor stort et flertall skal være. Har vi først avholdt en folkeavstemning, vil jeg stemme i tråd med folkets flertall, uavhengig av hva jeg selv mener. I motsatt fall ville folkeavstemmingen vært unødvendig. Jeg oppfatter derfor ikke grunnlovsendringen som at det skal bli enklere.

Umulig å svare på uten å vite hva en slik avtale ville innebære.

Unødvendig da EU-medlemskap skal avgjøres ved folkeavstemming.

Må vurderes fra sak til sak.

Det gjøres oppmerksom på at FrP ikke er enig i «Nei til EU»s premiss for spørsmålet, at en slik endring åpner for innmelding i EU. Grunnlovens § 93 åpner for avgivelse av suverenitet «på saklig begrenset område», som peker på konvensjoner og avtaler av begrenset omfang når det vises til dette. EU-medlemskap er IKKE et slikt begrenset område. FrP støtter endringen, bl.a fordi det ellers er sterkere krav til å inngå en internasjonal avtale enn det er til endringer i Grunnloven. Endringen fra 3/4 til 2/3 flertallskrav er altså ikke relevant for innmelding eller ikke i EU, og FrPs svar på spørsmålet er «Ja» (uten den virkning «Nei til EU» påstår).

FrP støtter at Norge er medlem av EØS, selv om vi har synspunkter som tilsier at enkelte deler av avtalen med fordel kunne vært gjennomgått på ny med sikte på endringer. Med referanse til fristilling i medlemsspørsmålet kan det svares «Nei» på dette spørsmålet om det er medlemskap som primært ønskes (foran en EØS-avtale). Ellers vil svaret iht. FrPs program være «Ja».

FrP støtter at Norge er medlem av EØS, selv om vi har synspunkter som tilsier at enkelte deler av avtalen med fordel kunne vært gjennomgått på ny med sikte på endringer. Et svar iht. dette vil være «Ja».

FrP er tilhenger av mer konkurranse på jernbanen, også om persontransport. Et «Nei» på dette spørsmålet er derfor eneste mulige i forhold til partiets program.

Ja, men likevel; dette spørsmålet kan ikke besvares generelt. Det avgjørende må være den enkelte saks viktighet og betydning for landet. Vi er imidlertid åpne for å benytte reservasjonsretten der dette anses nødvendig, og så viktig for oss at vi er villige til å ta konsekvensene av EUs mulige reaksjoner på dette.

EU-medlemskap er et svært komplisert spørsmål, men jeg hadde i dag stemt i mot et EU-medlemskap.

Jeg ser det ikke som nødvendig å redusere kravet til flertall som trengs for å melde Norge inn i EU. Spørsmålet bør avgjøres i en folkeavstemning.

EØS-avtalen er viktig for at Norge skal få fri tilgang til det europeiske handelsmarkedet.

EØS-avtalen er viktig, men det er også mange utfordringer tilknyttet eksport av norske velferdsgoder og fri flyt av kriminelle, tiggere og lignende problemstillinger. Det er derimot viktig at vi har tilgang til det europeiske markedet gjennom enten EØS-avtalen eller andre handelsavtaler.

En konkurranseutsetting av persontrafikken vil komme den norske befolkningen til gode gjennom et bedre kollektivtilbud og økt kvalitet. Forbrukerne vinner alltid på konkurranse.

Ja, Norge bør benytte reservasjonsretten oftere. Det er et paradoks at EU-medlemmer sier nei til direktiv som vi sier ja til.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Høyre mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig spørsmål nr. 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker.

Jeg mener at Norge på lang sikt er tjent med et medlemskap i EU og vil arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Selv om det i den kommende stortingsperioden ikke er aktuelt å erstatte EØS-avtalen med et medlemskap i EU, ønsker Høyre på lengre sikt å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Forslaget om endring av Grunnloven § 93 ble ikke bifalt i Stortinget i 2011; se Innst. 148 S. (2011-2012). I det nye forslaget i Dokument 12 (2011-2012) er det fremmet tilsvarende forslag, og dette skal behandles i neste stortingsperiode. Høyre var ved forrige behandling av den oppfatning at det stortingsmindretallet som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket, endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene, under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels flertall som i dag.

Nei. Jeg (og Høyre) ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Se for øvrig svaret jeg ga i spørsmål 1.

Høyre forholder seg til EØS-avtalen og ønsker ikke å erstatte den med en bilateral handelsavtale. Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet.

Nei. Høyre støtter at jernbanepakke IV implementeres og tas inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. En evaluering av Gjøvikbanen utført av Transportøkonomisk institutt i 2010 dokumenterte at anbudskonkurranse fører til lavere kostnader for det offentlige, et bedre tilbud for passasjerer uten at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser ble forverret.

Høyre mener at den beste måten å påvirke lovgivning på et å involvere seg tidlig og relevant i prosessene. Vi mener at reservasjonsretten skal benyttes i prinsipielt viktige saker og ikke symbolsaker. Høyre ønsker å reversere bruk av reservasjonsretten i forbindelse med EUs tredje postdirektiv.

Nei, jeg vil foretrekke EU-medlemskap.

Nei, jeg er tilhenger av å konkurranseutsette persontrafikk på jernbane.

Nei, det er ikke noe mål i seg selv å benytte reservasjonsretten mer.

* Kandidaten svarte først etter at undersøkelsen var publisert * Jeg står selvsagt fullt og helt på KrFs standpunkt om at Norge ikke skal søke om medlemskap i EU, men beholde dagens tilknytningsformer.

Nei, KrF står fast på dagens paragraf 93.

Ja, KrFs politikk er at Norges forhold til EU skal bygge videre på EØS-avtalen.

En bilateral handelsavtale er ikke noe alternativ i denne sammenhengen.

Dette har KrF ikke drøftet. Bruk av reservasjonsretten drøftes når saken ligger på bordet.

Reservasjonsretten i EØS må kunne benyttes aktivt i særlig viktige spørsmål.

Nei, Kystpartiet er prinsipielt imot EU.

Nei, Kystpartiet støtter ikke en slik endring av Grunnloven.

Ja, Kystpartiet mener EØS-avtalen er å foretrekke foran norsk EU-medlemskap.

Nei, en bilateral handelsavtale hadde etter Kystpartiets normer vært et bedre alternativ for Norge.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS absolutt bør brukes mot Jernbanepakke IV.

Ja, Kystpartiet mener reservasjonsretten i EØS bør benyttes mer aktivt.

Hvis det hadde vært folkeavstemning i morgen, ville svaret ha vært nei. Prinsipielt mener jeg likevel at vi bør søke ulike former for overnasjonalt og regionalt samarbeid. Verdens utfordringer er for store til at alt kan løses innenfor rammene av hver nasjonalstat hver for seg. Likevel er jo da det avgjørende hva dette overnasjonale samarbeidet er basert på. I dagens EU er frihandelsdogmet for dominerende, samtidig som andre sider av politikken handler om å bygge opp en Festning Europa som understøtter en form for global apartheid av stadig økende ulikhet. Et slikt EU er det vanskelig å støtte. Hadde det i stedet handlet om å bygge et konstruktivt samarbeid med andre europeiske land, blant annet for å finne felles løsninger på miljøutfordringene, så kunne EU kunne være et viktig skritt på veien. På veien mot globale løsninger er det også rimelig å bygge samarbeidene skritt for skritt innenfor de ulike verdensdelene, så det er mange deler av EU-ideen som også har sine verdifulle aspekter. Pr i dag er vi likevel ikke der.

Ja, om det har vært en folkeavstemning som gir klar støtte til EU-medlemsskap, så er det rimelig å lytte til dette, slik at 2/3 flertall i Stortinget bør være greit.

EØS er på mange måter et dårligere alternativ enn EU-medlemsskap. Slik EØS i stor grad fungerer så må vi rette oss etter alle vedtak i EU, uten at vi har tatt del i det politiske samarbeidet. Siden det å ta del i et bredere regionalt og politisk samarbeid er noe av det som potensielt kunne være interessant med EU, mens EØS er større vekt kun på økonomi, uten politisk deltakelse, så må jeg vel si at jeg er mer skeptisk til å kun være EØS-medlem enn til EU-medlemsskap.

Jeg synes Norge burde undersøke bedre hva alternativer til EØS kunne være.

Jeg mener Norge ikke bør bli medlem av EU.

Jeg ønsker ikke å endre Grunnlovens §93. Er forøvrig kritisk til at man kan bruke paragrafen til å melde Norge inn i EU - og faktisk inngå EØS-avtalen slik det skjedde i 1992. Grunnen er at bestemmelsen krever at samarbeidet skal være på et "saklig begrenset område". EU - og EØS - er dynamiske overnasjonale systemer som stadig utvider sitt myndighetsområde. Den korrekte måten å melde Norge inn i EU på statsrettslig sett er å endre Grunnlovens § 1.

Jeg foretrekker EØS fremfor EU-medlemsskap, men jeg mener at dette ikke er de to alternativene - ref svar på 3b).

Jeg foretrekker en bilaterale handelsavtale supplert av andre bilaterale avtaler. Sør Koreas avtaleverk med EU er en spennende tilnærming. Det vil være i både EU og Norge sine interesse å få til omfattende regelverk for handel. Skremslene fra ja-siden er derfor sterkt overdrevet mht konsekvensene av å ikke lenger ha EØS avtalen.

Reservasjonsretten kan brukes mot Jernbanepakke IV.

Reservasjonsretten bør brukes mer aktivt for å ivareta norske interesser mer aktivt.

Tja

Ja, hvis det kommer et slikt svar fra EU vil SV at Norge avviser det.

Ja, men jeg foretrekker et annet alternativ til både EØS-avtalen og EU-medlemskap.

Norge bør bli medlem av EU, men kun dersom folket sier sitt ja etter en avstemming.

Ja. Det er demokratisk godt nok med 2/3 flertall, det er i seg selv kvalifisert flertall - og vi er fremdeles et demokrati.

EØS-avtalen er godt nok nå, særlig da EU vakler på mange fronter. Imidlertid er vårt bidrag for høyt i forhold til at vi ikke har demokratisk utøvelsesmakt i EU. Fullt medlemskap er signal om solidaritet med EU, full rett til demokratisk deltakelse i EUs beslutninger og i det lange løp i Norges beste interesse (ingen land er i lengden tjent med å stå utenfor).

Jeg foretrekker EU-medlemskap, og i mangel av det skulle det bare mangle at vi gjorde alt for å opprettholde EØS-avtalen. Det tjener norske næringsinteresser best.

Nei. Vi har godt av konkurranse i Norge; det gir optimale og beste løsninger for borgerne.

Jeg mener ikke det er aktuelt at Norge blir medlem av EU nå.

Hvis det er flertall i befolkningen syns jeg det skal følges.

Nei. EØS er det gamle EF. Jeg syns det er uheldig at vi er med i det gamle EF uten å være med å styre politisk. Det undergraver vår suverenitet.

Ja. Det er allerede uoversiktlig og vanskelig for norske småprodusenter med EØS. De store klarer seg, men det er verre for de små og mellomstore.

Norges posisjoner til saker i EU må diskuteres i det offentlige rom, ikke i et lukket regjeringsrom.