Til punkt 1 vil jeg si at et EU medlemskap for Norge nå ikke er aktuelt, om Norge skal inn i EU må vi ha en bred prosess og ny folkeavstemming, slik jeg ser det bygger vi på EØS avtalen som vårt samarbeid med EU. Og vårt handlingsrom i EØS avtalen må brukes aktivt for å sikre Norske intresser i arbeid mot sosial dumping, reservasjoner og krav til at andre land følger opp regelverket.

Spørsmål 3: Det avhenger av om handelsavtalen er bedre eller dårligere for norske folk og bedrifter. Er handelsavtalen bedre enn dagens EØS avtale støtter jeg selvfølgelig det som er til det beste for det norske folk og næringsliv

Spørsmål 3: Det avhenger av om handelsavtalen er bedre eller dårligere for norske folk og bedrifter. Er handelsavtalen bedre enn dagens EØS avtale støtter jeg selvfølgelig det som er til det beste for det norske folk og næringsliv

Spørsmål 6: Så lenge det er fri flyt av arbeidskraft støtter jeg en minstelønn, men har også foreslått en økt minstelønn i Norge da minstelønnen i Norge skal avgjøres i Norge, ikke Brussel. Norge er et av få land som ikke har minstelønn i dag. FrP har flere ganger foreslått dette, men de øvrige partiene har stemt imot oss. Innføring av nasjonal minstelønn vil redusere sosial dumping og trygge arbeidsplassene til spesielt norske håndtverkere

Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Til spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Spørsmålsstillingen er hypotetisk og urealistisk. Jeg ønsker ikke å sette EØS-avtalen i spill ved å late som om det er mulig å få til en bedre løsning med en tenkt handelsavtale. Brexit burde lært alle dette.

Vetoretten er viktig, men den må ikke brukes med mindre det er helt nødvendig for Norge.

Dette har vi ikke drøftet i KrF, men mitt utgangspunkt er at jeg er skeptisk gitt de store forskjellene i levekostnadsnivå og økonomi i de ulike landene.

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning. Personlig er jeg i mot norsk medlemskap, særlig av hensyn til norsk landbruk, distriktspolitikken og hensynet til nasjonal forvaltning av naturressursene. Samtidig er jeg svært glad for EU sin sterke rolle i verden, og pådriverrolle i både klima- og miljøpolitikken, og i viktige politikkområder som dyrevelferdsregelverk og arbeidslivsreguleringer.

Vi tror man kan oppnå mer innenfor EØS enn utenfor. Sammen med våre europeiske søsterpartier vil De Grønne arbeide for reformer i EU-systemet og i EØS-avtalen, med mål om mer innsyn, mer demokrati, mer deltakelse og bedre ivaretakelse av menneskerettigheter og klima- og miljøhensyn. Vil være svært positive til å utrede hvordan dette kan gjøres gjennom en formalisert avtaleverk med EU, slik som EØS-avtalen.

Det kommer an på. MDG vil ta i bruk reservasjonsretten i avtalen, for eksempel mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn, eller som undergraver arbeiderrettigheter eller matsikkerhet.

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4).

Vi har merket oss at direktivet ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være. Det er viktig at alle parter i Norge og i EU følger med på at ulike grupper arbeidstagere ikke faller mellom flere stoler når det kommer til arbeidsvilkår, herunder minstelønn. Dette gjelder særlig arbeidstagere fra andre land, og transportarbeidere.

Norge må avvente det endelige formatet på direktivet før vi kan ta eksplisitt stilling til dette. Jeg har forståelse for målet EU ønsker å oppnå, nemlig å bedre levestandarden og lønnsvilkårene til de lavest lønnede i Europa, men et direktiv bør ikke utfordre det norske trepartssamarbeidet, den kollektive lønnsdannelsen eller insentivet til å fagorganisere seg.