På nåværende tidspunkt er det ikke relevant å svare på dette spørsmålet, med utgangspunkt i den oppslutning som er til EU i den norske befolkningen er spørsmålet ikke aktuelt.

Benytter vi en rådgivende folkeavstemming bør den være reell.

Viser til svar på spørsmål 1.

Spm 5 og 6 svarer jeg ikke på, det må vurderes i hver enkelt sak og når det gjelder en Jernbanepakke IV kan jeg ikke ta stilling til denne før nærmere utredning er foretatt jmf samferdselsdepartement uttalelse som blant annet sier følgende: Utkastet ble lagt frem av Kommisjonen 30. januar 2013, og ble samme dag oversendt Rådet og Europaparlamentet for behandling. Samferdselsdepartementet bad om innspill til forslagene i februar 2013. 66 instanser ble direkte kontaktet, og innspillsbrevet ble lagt ut på Samferdselsdepartementets hjemmesider. Det vil på bakgrunn av innspillene bli utarbeidet norske posisjoner til forslaget. Vår politikk er at vi ikke ønsker å konkurranseutsette persontogtjenester. Dette er også slått fast av Statsministeren og Utenriksministeren ved flere anledninger. Den norske regjeringen skriver i EØS-arbeidsprogrammet at «det fra norsk side vil arbeides for at det gis mulighet for nasjonalt handlingsrom, fleksibilitet og gode overgangsordninger». Vår viktigste jobb nå er derfor å samarbeide med andre aktører i Europa som heller ikke ønsker å innføre krav til å konkurranseutsette persontogtjenestene

Det er uråd å svare på, for det avhenger av kva saka dreier seg om. EØS forpliktar oss til å implementere EU-direktiv på godt og vondt.

Dette er et ikke-tema i den politiske verden med tanke på konstellasjoner og oppslutning i befolkninga. Men er i utgangspunktet for et Europa som samarbeider.

Usikker. Uansett hvilket flertall som skal til for en avgjørelse mener jeg at det er naturlig å følge resultatet av folkeavstemmingen.

Jeg er for EØS-avtalen slik situasjonen er nå. Se ellers pkt. 1.

Arbeiderpartiet er ikke for konkurranseutsetting. Denne saken må følges nøye og vi må vurdere hvilke måter vi kan forhindre at persontrafikken blir konkurranseutsatt. Vi må alliere oss med de i Europa som er enige med oss. Dersom dette ikke fører frem må bruk av reservasjonsretten vurderes.

Ikke på generelt grunnlag. Kommer an på saken.

Spørsmålet er lite aktuelt nå. Jeg har tidligere stemt nei to ganger, men vil vurdere situasjonen dersom spørsmålet igjen blir aktuelt.

Nei, det støtter jeg ikke.

Ja, når det er nødvendig.

Ja, men jeg legger til grunn at før vi eventuelt skal si ja til å gå inn i EU så skal det ha vært avholdt en folkeavstemming .

Det er jeg litt usikker på, men det vil avhenge av hva som er best for Norge.

I hjertet er jeg EU-tilhenger, men har de siste årene brukt betegnelsen «ikke-praktiserende EU -tilhenger» om mitt syn på norsk medlemskap i EU. Jeg er fortsatt grunnleggende positiv til utgangspunktet for EU – med de fire friheter som pilarer, men kritisk til deler av utviklingen de siste årene og ikke minst til det økende byråkratiet i Brussel.

For FrP er det en selvfølge å følge flertallets råd ved en eventuell folkeavstemning og dette forslaget om endring av Grunnlovens § 93 dreier seg om å gi demokratiet bedre vilkår, og skjerpe inn mindretallets mulighet til å blokkere folkeflertallets mening, uttrykt i en folkeavstemning.

På nåværende tidspunkt ser jeg ikke noe grunnlag for at man skal bytte bort EØS-avtalen med et fullt EU-medlemskap, men litt avhengig av om og hvordan EU klarer å få bukt med sine egne utfordringer og problemer, så kan nok et fullt medlemskap på sikt være å foretrekke.

I utgangspunktet mener jeg EØS-avtalen er å foretrekke, men det er litt krevende å svare på dette spørsmålet ettersom man ikke vet hvordan en eventuell bilateral handelsavtale ville se ut og hva den ville omfattet.

Absolutt ikke. Mer konkurranse er veldig bra, også på dette området.

Ja, for eksempel når det gjelder Datalagringsdirektivet, som jeg og FrP er sterk motstander av. Norge trenger ikke å følge EU i alt, vi må våge å stå opp og si nei også, men ikke minst bør vi bli bedre på å utøve påvirkning i riktig retning før vedtakene fattes i EU.

Jeg er for EU, men dette blir neppe en aktuell problemstilling neste periode.

Jeg har ikke bestemt meg. Å endre grunnloven sitter langt inne, samtidig er det ikke urimelig å senke kravet noe for suverenitetsavståelse dersom Stortinget først har bedt folket om råd gjennom folkeavstemming.

Reservasjonsretten må benyttes med den største forsiktighet.

Eg er EU tvilar. Trur heller ikkje medlemskap i EU blir ei aktuell problemstilling i neste stortingsperiode.

Å endre Grunnloven skal ein ha veldig gode argumenter for, eg synes ikkje denne saken tilseier ei slik endring.

Som sagt er eg usikker på EU medlemskap og så lenge vi har EØS-avtalen foretrekker eg den.

Foretrekker også EØS-avtalen framfor ein bilateral avtale.

Reservasjonsretten bør ikkje brukast mot ei jernbanepakke IV som vil pålegge Norge å konkurranseutsette persontrafikken.

Norge bør vera svært forsiktig med å bruke reservasjonsretten.

Nei, Norge bør ikke bli medlem av EU.

Nei, jeg støttet ikke dette forslaget da det ble fremmet, og kommer heller ikke til å støtte dette når det kommer opp til behandling i perioden.

Jeg foretrekker EØS avtalen.

Jeg foretrekker fortsatt EØS-avtalen, som jeg også anser som et nasjonalt kompromiss som de fleste kunne samle seg om.

Usikker, men det kan bli aktuelt.

Reservasjonsretten må brukes der viktige nasjonale interesser utfordres. Jeg kan ikke se at vi burde bruke den oftere, men vi må være villige til å gå til det skritt hvis viktige saker for oss utfordres.

Kandidaten har gitt et samlet svar på spørsmålene: "Jeg viser til krfs program når det gjelder EU. Det legger et godt grunnlag for vår europapolitikk."

Prinsipielt ville mer normale handelsrelasjoner (på linje med det andre land utenfor Europa har med EU) være å foretrekke fremfor EØS-avtalen på grunn av dens åpenbare demokratiske svakheter. I praktisk politikk vil det være avgjørende at man igjennom normale handelsrelasjoner ville kunne fått opp mot like gode betingelser og tilgang til Eus indre marked som vi i dag har gjennom EØS.

Vi mener Norge må bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen til å avvise EU-regelverk som vesentlig svekker handlingsrommet for grønn politikk. Hvis dette ikke fungerer må avtalen erstattes av en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. Når det er sagt er EU på flere områder lengre fremme i miljøpolitikken enn Norge, og MDG ser potensiale til gjennomslag gjennom samarbeid med våre søsterpartier i Europa.

Nei overhodet ikke.

Nei, Rødt mener vi må ut av EØS og gå tilbake til handelsavtaler land til land.

Nei, handelsavtaler med land verden over har vi i dag og hadde det før Norge ble lurt inn i EØS-samarbeidet. Det har vist seg å fungere utmerket og Rødt vil tilbake til den gamle ordningen.

Ja, om det er et valg mellom to onder. En privatisering av jernbanen i Norge vil kunne gi et mye dårligere tilbud i distriktet der det er dyrt og vanskelig å drive. En privatisering av kollektivtilbudet har vist seg å bli en økonomisk kjempemell for en rekke land som har prøvd. VS Storbritannia.

Ja, men enda bedre er å komme seg ut av EØS.

Nei - men dette blir spekulasjoner om det hypotetiske. Hva vil en slik avtale innebære? Ved å begynne på scratch kan vi ende opp med en ny, bilateral avtale med de samme svakhetene som dagens EØS. Personlig foretrekker jeg å reforhandle på de punktene i EØS vi er misfornøyde med, slik at vi ikke risikerer å bli sittende med en identisk avtale med et nytt navn.

Nei, men det blir spekulasjoner. Hva vil en sånn avtale innebære? Ved å starte helt på nytt, kan vi ende opp med en ny avtale med de samme svake punktene som EØS har i dag. Da foretrekker jeg å forhandle på nytt på de punktene i EØS vi ikke liker, da risikerer vi ikke ikke å ende opp med en identisk avtale med et nytt navn.

Dersom aktuelt skal folket avgjøre dette gjennom folkeavstemming.

Folket skal avgjøre dette gjennom folkeavstemming.

Dersom aktuelt skal folket avgjøre dette gjennom folkeavstemming.

Folket skal avgjøre dette gjennom folkeavstemming.