Arbeiderpartiet ønskjer ikkje å signalisere til våre europeiske naboar og avtalepartnarar at vi planlegg å seie opp ein avtal som i sum har tjent Noreg godt, men vi er open for at meir forskning og kunnskap om europeisk samarbeid og EØS-avtalen er bra.

Ja, på sikt. Eg er positiv til EU, men ser ikkje fullt medlemskap som ei aktuell spørsmålsstilling i dag. I eit lengre perspektiv er fullt medlemskap i EU eit naturleg alternativ til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss endå meir påvirkning i viktige saker, og knytte oss tettare til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjerast gjennom folkeavstemning.

Det blei gjennomført ei utgreiing i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativa til EØS. Dei store fordelene ved EØS er kjent og dei store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

EØS-avtalen gir fleire rettar til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mykje større grad enn ei handelsavtale.

Vetoretten er ikkje eit mål i seg selv, men eit middel som bør vurderat opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikkje mening å gå inn for å bruke ein vetorett i større utstrekning utan å sjå dette i forhold til spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, treng vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjer nettopp dette.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikkje ramme måten vi fastset lønn i Norden. Verken partane i arbeidslivet eller regjeringa ønskjer eit direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partane si rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ikke på nåværende tidspunkt.

Det kjem an på om den blir utforma på ein måte som tar omsyn til at dei nordiske landa har ein annan modell for lønsfastsetting eller ikkje.

MDG tar ikke stilling til om Norge bør bli medlem av EU. Spørsmålet om et eventuelt norsk EU-medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning.

Energiforbruket må så raskt som mulig bli fornybart, både i Norge og andre land. De Grønne vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå klimamålene og sikre effektiv utnyttelse av infrastruktur og naturressurser. Både Norge, Europa og klimaet tjener på et felles energimarked. MDG vil derfor ikke ta i bruk vetoretten mot Ren Energi pakken (tidl. Energipakke 4) MDG mener at naturhensyn må gå foran lønnsomhet og at Norge skal beholde nasjonal kontroll over vannkraften. 2/3 av vannkraften skal være offentlig eid. Samtidig er viktig at Norge bidrar i den europeiske dugnaden for å få oss over fra fossil til fornybar energi. MDG liker samarbeid, og vi sier ja til en langt fra perfekt EØS-avtale, ja til ACER til tross at det betyr at vi må samarbeide om noe så livsviktig som energi, og ja til utenlandskabler, fordi Norge er avhengig av verden og verden er avhengig av oss.

Vi har merket oss at direktivet om lovbestemt minstelønn ikke er merket som EØS-relevant, det er vi enige i. EU-kommisjonen garanterer at deres forslag til direktiv lagt fram 28.10.2020 ikke skal gripe inn i det norske og nordiske systemet. Vi forventer at Norge som et land som har en velfungerende modell der lønn fastsettes gjennom kollektive forhandlinger, ikke skal bli tvunget til å lovfeste noen minstelønn. MDG er opptatt av å videreføre det grunnleggende prinsipp i Norge om at det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn og lønnsvekst. MDG støtter også prinsippet om organisasjonsfrihet og er ikke for at staten skal blande seg inn i hvor høy tariffavtaledekningen skal være.

Sp ønskjer ei anna tilknytning til EU enn EØS avtalen, og er imot EU`s 4 Energipakke. Evt bruk av veto har ikkje vore endeleg drøfta/konkludert.

I det norske arbeidslivet har trepartssamarbeidet ei sentral rolle i å vidareutvikle. Slik meiner eg at det skal vere også i framtida.

Svaret mitt er ja på sikt, men ikkje i komande stortingsperiode. Det er årsaka til at eg her svarar veit ikkje, fordi det ikkje er presisert kva tidsperiode dette gjeld i (eg kjem ikkje til å gå inn for å søke norsk EU-medlemskap i komande stortingsperiode).

Det reelle alternativet til EØS er ikkje ein ferdig handelavtale, men å seie opp EØS-avtalen først og så starte forhandlingar med ukjent utfall etterpå, jmf Brexit. Spørsmålet er difor meir forvirrande enn opplysande.

Ikkje på generelt grunnlag (altså bruke reservasjonsretten fordi det er eit poeng i seg sjølv) - men må sjølvsagt vurderast frå sak til sak.

Direktivet er så langt eg er kjent med framleis til handsaming i EU, og innhaldet er ikkje avklart. Ei gruppe på ni EU-land, inkludert Sverige og Danmark, sende i januar eit brev til det portugisiske formannskapet der dei ba om eit mindre forpliktende legalt instrument enn eit direktiv, og haldt fram betydninga av å respektere rollene til arbeidslivet sine partar og dei ulike arbeidsmarknadsmodellane. Den norske regjeringa har stilt seg bak dette, og det er eg også samd i.