Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Til spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Jeg tror ikke det er realistisk for Norge å få en bedre avtale enn den vi har i dag.

Det er ikke noe selvstendig mål å bruke vetoretten mer eller mindre. Det må vi ta sak for sak.

Dette er et forslag som heller ikke er vedtatt i EU. Slik forslaget er formulert vil det uansett ikke gjelde land med en større andel arbeidstakere med tariffavtale slik som de skandinaviske landene har.

Siden jeg ikke ønsker å utrede noe alternativ til EØS-avtalen blir det et helt umulig spm å svare på.

Mener at vi bør kunne bli medlem av EU på sikt, fordi det vil kunne gi oss mer påvirkning i viktige beslutninger også for Norge. Dersom vi skal bli medlem av EU må dette avgjøres etter en folkeavstemming.

Mener at det ikke er behov for noen ny, offentlig utredning av EØS-avtalen fordi fordelene ved EØS-avtalene er store og viktige for Norge, og bare ved å se på Brexit så er det tydeliggjort hvilke ulemper det ligger i å skulle forlate EØS. Har ingen tro på at vi kan forhandle oss frem til en bedre handelsavtale enn det EØS-avtalen gir oss.

Foretrekker EØS-avtalene fordi denne sikrer norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Kan ikke se at det er noen grunn til å vedta at vetoretten skal brukes mer aktivt. Bruk av vetoretten må sees opp mot hver enkelt sak. Å vedta i seg at den skal brukes mer fremstår som meningsløst.

Synes ikke at vetoretten skal brukes mot EUS Energipakke 4. Vi må samarbeide på tvers av landegrensene dersom vi skal løse klimautfordringene vi står overfor, og et samarbeid med EU om dette er ønskelig. Norge beholder uansett kontrollen over energipolitikken nasjonalt.

Så vidt jeg vet så støtter verken partene i arbeidslivet eller regjeringen et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen i Norge. En slik inngripen går mot trepartsamarbeidet som er viktig i norsk arbeidsliv. En slik inngripen vil også svekke partenes rolle og også kunne svekke insentivene til å være fagorganisert.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Det er smale svarkategorier på komplekse spørsmål. Svarene må derfor brukes med varsomhet. Eksempelvis det første spørsmålet, om jeg mener at Norge bør bli medlem av EU. Jeg vil ikke sende medlemssøknad i dag, men jeg mener at det er en god langsiktig løsning for å få den påvirkningen som både jeg og Nei til EU savner i enkeltsaker. I mangel av mulighet for utdypning har jeg svart 'Ja' på dette spørsmålet. Tilsvarende forbehold og utdypning har jeg også på andre spørsmål.

Jeg mener EU-medlemskap er det eneste som kan ivareta norske interesser bedre enn EØS-avtalen gjør i dag. Om vi skal søke medlemskap må i så fall besluttes etter en folkeavstemning. Når det gjelder bruken av reservasjonsretten må det gjøres en helhetsvurdering opp mot konsekvensene av å bruke den. Reservasjonsretten er reell, men den har en kostnad. Til slutt: Forslaget om minstelønnsdirektiv er ikke noe verken regjeringen eller partene arbeidslivet ønsker, og det har vi markert tydelig til EU. Flere EU-land tenker som oss her. Poenget er at vi ikke ønsker at det skal gripes inn i lønnsdannelsen eller svekke incentivene til organisering i arbeidslivet.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Er tilhenger av fullt EU-medlemskap og tar stilling i hver enkelt sak.

Hvorfor bruke tid på å utrede noe som fungerer.

Ikke med mindre det er helt nødvendig.

Det er ikke en veldig inngripende myndighetsoverføring.

Støtter trepartssamarbeidet i Norge og måten vi forhandler lønn på her. Mulig minstelønn kan passe godt i EU-land som ikke har et like godt utviklet forhandlingssystem som oss.

Trepartsammarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Hverken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ønsker ikke et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ja, på sikt bør vi det. Akkurat nå er det ikke noe tema.

EØS-avtalen er godt alternativ til medlemskap i EU.

I saker hvor det er naturlig bør det skje.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

En gang i fremtiden

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

På sikt mener jeg det er rett med medlemsskap i EU for å ha større innflytelse i det viktige europeiske samarbeidet, men det aller viktigste er å verne om EØS-avtalen. For bedriftene i min region er EØS-avtalen avgjørende. Europeisk samarbeid handler både om å sikre vekst og utvikling i Norge, og om solidaritet med landene rundt oss

Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemming.

Ja, EØS er en helhetlig avtale som også sikrer nordmenn rettigheter. Det er viktig. Jeg tror også tror det er lite sannsynlig at vi vi klare å forhandle frem en bedre avtalen enn den vi har i dag.

Nei, jeg mener ikke det er noe mål i seg selv å bruke vetoretten.

Nei. Trepartssamarbeidet står sterkt i Norge. Minstelønn kan både forringe dette samarbeidet, og jeg frykter at en minstelønn kan bli en makslønn.

Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden.

For å løse vår felles utfordringer, må vi samarbeide mer, ikke mindre. Derfor er jeg positiv til at vi på sikt blir medlem. En eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning og fen viktig forutsetning må være at forhandlingsresultatet bidrar til å sikre norske interesser.

EØS-avtalen sikrer avgjørende markedstilgang for norsk industri og ekspert, og sikrer dette langt bedre enn en handelsavtale. Det er uaktuelt å sette folks trygghet for jobb i fare til fordel for mer alenegang og isolasjon.

Det kan ikke være et mål i seg selv å legge ned veto, det bør vurderes konkret i den enkelte sak.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet.Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Norge har det fint med EØS-avtalen nå, men ser ikke bort fra at et fullt medlemskap blir formålstjenlig på sikt.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ja på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Fullt medlemskap i EU er det einaste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss endå meir påverknad i viktige avgjersler, og knytte oss tettare til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjerast gjennom ei folkerøysting.

Ja, EØS-avtalen gir meir rettar til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplassar i mykje større grad enn ein handelsavtale.

Vetoretten er ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel som bør vurderast opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikkje mening å gå inn for å nytte ein vetorett i større utstrekning utan å sjå dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løyse klimautfordringane, treng vi samarbeid på tvers av landegrenser. EU sin fjerde energimarknadspakke gjer nettopp dette og Noreg vil uansett framleis ha kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikkje ramme måten vi fastset lønn i Norden. Verken partane i arbeidslivet eller regjeringa ynskjer eit direktiv som kan gripe inn i lønnsdanninga, inkludert å svekke partane si rolle i lønnsdanninga eller svekke insentiv til å organisere seg.

Ja, på sikt. Eg er positiv til EU, men ser ikkje fullt medlemskap som ei aktuell spørsmålsstilling i dag. I eit lengre perspektiv er fullt medlemskap i EU eit naturleg alternativ til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss endå meir påvirkning i viktige saker, og knytte oss tettare til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjerast gjennom folkeavstemning.

Det blei gjennomført ei utgreiing i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativa til EØS. Dei store fordelene ved EØS er kjent og dei store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

EØS-avtalen gir fleire rettar til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mykje større grad enn ei handelsavtale.

Vetoretten er ikkje eit mål i seg selv, men eit middel som bør vurderat opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikkje mening å gå inn for å bruke ein vetorett i større utstrekning utan å sjå dette i forhold til spesifikke politiske spørsmål.

Skal vi løse klimautfordringene, treng vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjer nettopp dette.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikkje ramme måten vi fastset lønn i Norden. Verken partane i arbeidslivet eller regjeringa ønskjer eit direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partane si rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ikke på nåværende tidspunkt.

Alternativet til EØS-avtalen er fullt medlemskap.

Reservasjonsretten må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke et mål i seg selv å bruke den mer aktivt.

Vi har et velfungerende trepartssamarbeid i Norge, og forhandlinger om lønn skjer mellom partene. Jeg har heller ikke registrert at partene i arbeidslivet ønsker dette direktivet.

Ja, på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ja, på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Ja, på sikt. Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale.

Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt.

Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.

Nei, det er ikke aktuell problemstilling i dag.

Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte.

En del villedende spørsmål men jeg har likevel valgt å svare

En eventuell søknad om medlemskap av EU må avgjøres gjennom folkeavstemning. Jeg mener fullt medlemskap er eneste alternativ til EØS-avtalen.

Å benytte vetoretten er ikke et mål i seg selv, men må vurderes i de enkelte saker.

Lønnsdannelsen skal skje gjennom det etablerte trepartssamarbeidet.

Dette er et svar fra Høyres stortingssekretariat på vegne av partiet. Til spørsmål 1: Fullt medlemskap i EU er det eneste fornuftige alternativet til dagens ordning gjennom EØS-avtalen. Medlemskap vil gi oss enda mer påvirkning i viktige beslutninger, og knytte oss tettere til Europa. Eventuell søknad om medlemskap må avgjøres gjennom folkeavstemning. Spørsmål 2: Det ble gjennomført en utredning i 2012. Brexit-prosessen har også synliggjort alternativene til EØS. De store fordelene ved EØS er kjent og de store ulempene ved å forlate EØS er også tydeliggjorte. Spørsmål 3: Ja, EØS-avtalen gir mer rettigheter til nordmenn og kan sikre norske arbeidsplasser i mye større grad enn en handelsavtale. Spørsmål 4: Vetoretten er ikke et mål i seg selv, men et middel som bør vurderes opp mot konkrete saker. Det gir derfor ikke mening å gå inn for å benytte en vetorett i større utstrekning uten å se dette i sammenheng med spesifikke politiske spørsmål. Spørsmål 5: Skal vi løse klimautfordringene, trenger vi samarbeid på tvers av landegrenser. EUs fjerde energimarkedspakke gjør nettopp dette og Norge beholder uansett kontroll over energipolitikken nasjonalt. Spørsmål 6: Trepartssamarbeidet er grunnplanken i norsk arbeidsliv. Direktivet skal ikke ramme måten vi fastsetter lønn i Norden. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.